Løfter frem sanglyrikere med utgivelsen «Fonolog»

­Det sier Anette Gilje, redaktør for utgivelsen «Fonolog» som slippes på FNs poesidag 21. mars for å feire sanglyrikken. Hun ønsket å løfte frem et knippe sanglyrikere som skriver hovedsakelig for andre artister – som jobber alene og skriver på norsk:

Ingvar Hovland, Marianne Kristensen, Olav Mosdøl, Gunnar M. Roalkvam, Elisabeth Aanje, Eyvind Skeie, Karianne Arntzen og Erik Hillestad.

De har valgt ut et knippe tekster hver, og dessuten lest dem inn – slik at sangpoesien blir å høre enten via QR-koder i boken eller som album i strømmetjenestene.

Her er tekster du har hørt D.D.E. synge, så vel som Sondre Bratland, Reidar Larsen, Sigvart Dagsland, Karoline Krüger, Anita Skorgan og Svein Tang Wa. Sanger kjent fra «Kamilla og tyven», «Portveien 2» og «Sesam Stasjon» – og gjendiktninger godkjent av Suzanne Vega og Tom Waits. Andre tekster venter fremdeles på å bli tonesatt.

Passe mengde ord

I bokens forord skriver redaktøren om hvordan det aldri har vært så lett å lytte til musikk som det er i dag. Lytter vi aktivt etter, gjennom tonene og rytmene, kan vi høre sanglyrikken.

– Jeg opplever at disse åtte har viktige ting på hjertet, som det er fint å få videreformidle med både ord og lyden av ordene, sier Gilje og forteller at det også kommer spillelister med innspilte versjoner av tekstene.

Redaktøren for «Fonolog» er selv artist og forfatter, og sier hun har stor respekt for lyrikkskriving både som håndverk og åndsverk.

– Jeg fascineres over evnen sanglyrikerne har til å få sagt viktige ting med akkurat passe mengde ord. Ord som berører, trøster, bekrefter og utfordrer oss som mennesker. Som treffer oss i hjertet og minner oss om at vi ikke er alene med våre tanker, erfaringer, lengsler eller drømmer.

Egen stemme

I boken forteller de åtte utvalgte, som «Fonolog»-redaktøren har funnet fram til blant annet gjennom NOPA og anbefalinger, kort om sine inspirasjonskilder og hvorfor de tok sanglyrikken fatt.

– Musikk og tekst går opp i en høyere enhet og forsterker hverandre, sier Erik Hillestad om hva han liker best ved å skrive sanglyrikk, mens Gunnar M. Roalkvam konstaterer:

– Teksten når flere med tonefølge.

Samme erfaring har Olav Mosdøl gjort seg: Han begynte å skrive sanglyrikk etter at anmelderne mente at debutlyrikken hans ropte på melodi, og opplevde at det «ga tekstene nye vinger». Marianne Kristensen, som skrev tekst til fire kjære D.D.E.-låter som Frode Viken tonesatte, sier hun lar seg inspirere av det daglige livet.

– Møte med mennesker, det å kjenne at vi er sammen. Vi er det samme, vi er den samme.

«Gjenkjennelsens trøst» kaller hun sangene som gjør at folk føler seg mindre alene.

Ingvar Hovland erklærer i boken at han aldri slutter å fascineres av å uttrykke noe i form av skrevne ord som så tonesettes og fremføres i form av en sang.

– Det er fint å være med på!

Blir ofte glemt

I «Fonolog» har de åtte sanglyrikerne fått gjøre tekstutvalget selv. Anette Gilje sier det føltes viktig og riktig å gi dem denne muligheten til å få dele eget kunstuttrykk. Navnene er ikke dem som folk flest først kjenner igjen?

– Litt av min tanke med «Fonolog» er at tekstforfatterne skal bli mer synlige og krediteres for sine åndsverk. Ofte er det slik at man ikke reflektere over hvem som har skrevet låtene, vi er mer opptatt av artistene som fremfører dem og som formidler innholdet i sangene med slik overbevisning at vi ikke tenker over at ordene er skrevet av andre enn dem selv.

– Det er ikke negativt i seg selv. Det viktigste er at god sanglyrikk blir brukt og spredd. Men vi må ikke glemme å kreditere dem som har skapt disse åndsverkene, når de for eksempel fremføres live på konserter eller i TV-sendinger.

Mye å bidra med

– Det er godt voksne sanglyrikere som presenteres i «Fonolog»?

– Vi lever i en tid hvor det fokuseres mest på de yngre generasjoner og deres kulturuttrykk. Selv NRK er mest opptatte av å nå ungdommen, og har få sendeflater der godt voksne mennesker kan dele livserfaringer og kunstneriske uttrykk i nåtid. I realiteten er det slik at voksne folk har hatt, og vil alltid ha, mye å bidra med i kunst og kultursammenheng, både i forhold til publikum og som inspirasjon for yngre generasjoner, sier Gilje:

– Selv om mye av det som til enhver tid foregår i musikkbransjen er industri, er det ikke uvanlig at inspirasjonen hentes fra historien. Ta for eksempel Bob Dylan eller Joni Mitchell. Selv om de ikke er på hitlistene i dag, tør jeg påstå at svært mange av dagens artister har lyttet til både dem og andre, eldre og erfarne kollegaer før de selv satte i gang med låtskriving.