I «Ordenes hårreisende hemmeligheter» får vi blant annet historien om hvordan en mexicansk nese og azteker-testikler ble til nacho med guacamole.

Foto

Karoline Holmås

– Jeg vil befri ordene fra støvete grammatikkbøker

Publisert: 17. april 2023 kl 09.12
Oppdatert: 17. april 2023 kl 09.12

­Med boken «Ordenes hårreisende hemmeligheter» håper hun at hun har skapt en litt rampete etymologibok, som både pirrer nysgjerrigheten vår – og underholde oss. Det handler om ords opprinnelse, om misforståtte ord, rare koblinger og ord som totalt har skiftet betydning. Det handler om ord som i seg selv rommer en hel historie, og om ord som har reist langt og blitt noe helt annet – på andre språk.

Holmås er statsviter, men hun har også studert språk og etymologi på universitetet.

– Jeg var en sånn unge som leste ordbøker på sengen. Utløseren var «Harry Potter og fangen fra Azkaban», tror jeg. Professor Lupus er varulv, og jeg oppdaget at lupus er latin for «ulv». Etter det leste jeg bøkene på engelsk, med ordboken åpen, og lette etter lignende aha-opplevelser. Å oppdage koblinger mellom ord, og mellom språk, føltes som kodeknekking.

I «Ordenes hårreisende hemmeligheter» får vi blant annet historien om hvordan en mexicansk nese og azteker-testikler ble til nacho med guacamole. Vi får vite at ordet rektor er i slekt med ordet rektum, og at guns – skytevåpen – er oppkalt etter en dame ved navn Gunhild.

I tillegg har boken verdens første bannebok for barn. Forfatteren sier til NTB at hun elsker at forlaget lot henne skrive om banning for barn.

– Ordenes historier er tidvis så ville og komiske at de er helt på høyde med dinosaur-historier og pirat-historier. Da fortjener de samme formidling i bokform som dinosaurer og pirater får. Jeg vil befri ordene fra støvete grammatikkbøker, fortsetter Holmås.

Er som ekornet i «Istid»

Forfatteren drar en morsom sammenligning mellom seg selv og ekornet kjent fra Istid-filmene.

– Jeg jager også alltid en nøtt, språkfag er rett og slett min nøtt. Jeg byttet skole for å ta latin på gymnaset, tysk beholdt jeg som valgfag til og med universitetet, der jeg også studerte gammel- og mellomengelsk – selv om graden min var i internasjonale relasjoner. Russisk pugget jeg som en del av mastergraden. Nå fyker ekornet rundt på nettstedet Duolingo, sier hun. Og legger til at statsvitenskap og etymologi slett ikke er en unaturlig blanding.

– Tvert imot, det er mye storpolitikk i etymologi. Hvilke ord vi bruker har blitt formet av invasjoner, religioner, unioner og stormannsgale maktpersoner. Dansketiden i Norge er det mest opplagte eksempelet, men se til Sverige, som lenge orienterte seg politisk mot Frankrike: De har flere franske ord enn vi har. Svenskene kaller iskrem for glass, og glass kommer fra det franske glace. Glace kjenner du kanskje igjen fra glasur, og glacier, isbre.

– Den politiske påvirkningen av ordforrådet skjer også i dette øyeblikk: Den kraftige påvirkningen fra engelsk kommer av amerikansk hegemoni etter andre verdenskrig. K-pop fra Sør-Korea sprer sjargong blant de unge, som resultat av villet sørkoreansk utenrikspolitikk. Det er artig å se etymologi gjennom statsvitenskapens briller, slår hun fast.

For strenge

Det er ikke vanskelig for Holmås å finne fram til språklige finurligheter: Norsk etymologisk ordbok, den mastodonten av Yann de Caprona, har hun trålet noen ganger – og skyter inn at mastodont, underlig nok, betyr «pupp på tann».

– En stabel med ordbøker på dansk, svensk, norrønt, tysk, engelsk, russisk og latin har også fått kjørt seg. Og selvsagt andre sakprosabøker om etymologi av folk som Kristin Fridtun, Helene Uri, Sylfest Lomheim, Mark Forsyth og David Crystal.

På spørsmål om vår omgang med ord og språk er litt likegyldig, kommer det kjapt fra forfatteren:

– Nei, nordmenn er ikke likegyldige til språk, vi er snarere litt for strenge. Nordmenn er født med ski på beina og rødpenn i hånden. Å korrigere skrivefeil er vel og bra, men det overskygger nysgjerrigheten, spør du meg. Vi går glipp av mye gull hvis vi sidestiller språk med rettskriving. Det er nettopp det jeg vil bøte på med denne boken.

– Hva ville være det aller beste noen kunne si etter å ha lest «Ordenes hårreisende hemmeligheter", Holmås»?

– Forrige uke fikk jeg tilsendt et bilde av en gutt på åtte år som spreller av latter med boken på fanget. Det er det herligste bildet jeg har sett i mitt liv. En annen fortalte om sin sønn på ni som ble så oppslukt av boken at han glemte å gå av bussen. Kan man ønske mer!