Inger Nordvik med nytt album

­Sangeren og komponisten Inger Nordvik har sin bakgrunn fra klassisk musikk, men som låtskriver har hun valgt å trekke inn elementer fra både folk, pop og jazz. Kritikere har beskrevet dette som et helt særegent musikalsk univers. I 2020 slapp hun debutalbumet «Time», og følger nå opp med sitt andre egenproduserte album «Hibernation», som slippes 10. februar. 

På «Hibernation» utvider hun sitt karakteristiske kammerpop-sound av piano og vokal videre til en mer forseggjort produksjon.

– Jeg har blant annet vært inspirert av det organiske bandsoundet fra 60- og 70-tallet. De legendariske arrangementene til The Beatles og låtskrivere fra den tiden som Judee Sill, Linda Perhacs og Kate Bush, sier hun.

I tillegg til det tidligere mer akustiske formatet, er det denne gangen gitt rom for gitarer, retrosynther, Hammond-orgel og messinginstrumenter. Inger har også skrevet strykearrangementer til en rekke sanger. 

I et intervju med Samtiden i fjor, fortalte Nordvik om singelen «Secret», og at en #metoo-opplevelse i omgangskretsen dannet bakteppet for den.

– Jeg skrev «Secret» etter å ha vært vitne til et maktmisbruk. Det var i kjølvannet av hele #metoo-bevegelsen, hvor det kom frem utallige historier som egentlig bare avslørte et større strukturelt problem. Så kom det en historie til, ganske nært på – i min omgangskrets. Låta er skrevet som en oppmuntring til å komme seg ut og gjenvinne kontrollen, men også med ønske om å markere et maktskifte, forklarte hun.

Flere kreative og dyktige musikere fra den norske pop og jazz-scenen spiller også på albumet. På gitar har hun med seg Torstein Slåen (Damata), på bass Bárður Reinert Poulsen (Espen Berg Trio, Flukten) og på trommer Ola Øverby (Fieh). Albumet er tatt opp og mikset i Studio Paradiso i Oslo, et studio som tidligere har gjestet prosjekter som Jaga Jazzist, Sondre Lerche og Pom Poko. Innspilling og miks er gjort av Christian Engfelt.

Det er ikke bare musikalsk at Hibernation trekker paralleller med 60- og 70-tallet. Tekstene på albumet tar for seg flere tidløse problemstillinger, bragt fram i et nytt millennium.

– Kvinners kamp for respekt og likestilling, og underdogens kamp mot en makt vi gjerne kaller «dem, er temaer som er like reelle nå som da. Men blir stemmene våre virkelig hørt i de digitale gatene, spør Nordvik.

Hun begynte å jobbe med sangene allerede før pandemien, og mange av følelsene hun tematiserer så ut til å akselerere under lockdown.

– Det var som om det dannet seg en boble rundt oss, som utvidet seg i alle mulige retninger. Det føltes som et ekkokammer, hvor det var vanskelig å se klart, sier hun.

På det stemningsfulle verket «Echo» bearbeider hun dette. Låta balanserer på grensen mellom nostalgi og fremtid, og hun synger:

I look back at myself  'cause I am looking for a fool 

Every minute of my life’s design 

Though I’m looking for the truth, I don’t care much for surprises 

I’m reflecting in a pond of you  

Singelen «Secret» forteller som nevnt en gjenkjennelig historie om maktmisbruk sett i lys av #metoo. Soundet på låta har likevel en lettere og mer leken tilnærming musikalsk, noe som balanserer låtas harde realitet.  

I hjertet av albumet ligger tittelsporet «Hibernation». Låta er som en rød tråd vevd gjennom sangene. I likhet med flere låter, er «Hibernation» mikro- og makrovers i en samtale en har med seg selv og omverdenen. Den er en refleksjon over et overstimulert samfunn i en ensom tid.

If you wake up in a lonely winter, where’s your tribe?, spør Inger. Det er et oppriktig spørsmål. I vår stille underkastelse og bedøvelsestilstand, går samhørigheten noen ganger tapt?  

Dvaletilstanden (Hibernation) er en del av en syklus, og dette albumet er en reise inn, gjennom og videre ut av den. Slik som isen forandrer form og blir til sildrende vann om våren, forlater Nordvik vinterhulen og gir slipp på sangene sine. Gjennom stemmen og pianoet tar hun dem videre, vekk fra dvalen og ut i møte med publikum.