Hvordan begrepet «den svenske synden» oppsto i kulturen

­I anledning den svenske statens 500-årsjubileum har nyhetsbyrået TT tatt for seg Sveriges og svenskers image utaskjærs. Et sentralt kapittel er hvordan begrepet «den svenske synden» oppsto i kulturen, og hvilken rolle filmbransjen spilte i utbredelsen.

Arne Mattsons «Hon dansade en sommar» (1951) viste et ugift par som elsket, samt et par nakne bryster. Det holdt til å starte ryktet om svensker som det mest frilynte folkeslag i verden. I USA ble nakenscenene klippet bort, men i Tyskland ble filmen den første svenske som vant Gullbjørnen på Berlin-festivalen.

To år senere sementerte Ingmar Bergman bildet av svensker som et varmblodig folkeslag.

Fengslende premiere

«Sommaren med Monika» (1953) med Lars Ekborg og Harriet Andersson utspilte seg i den svenske skjærgården, med nytelse og nakenbad. I USA ble filmen kortet ned for å forsterke «nakensjokket» og omdøpt til «Monika: The Story of a Bad Girl». Premierekvelden i Los Angeles ble kinosjefen arrestert av politiets sedelighetsavdeling, og distributøren ble idømt 750 dollar i bot og 90 dagers fengsel.

Så, i 1955, ble Sverige først i verden med seksualundervisning i skolen. Kanskje var det dråpen for Time Magazines reporter Joe David Brown, som samme år laget en reportasje med tittelen «Sin and Sweden», opprørt over svenskenes løsslupne innstilling til sex, abort og kirke.

Artikkelen kom parallelt med frykten for Den kalde krigen, og den svenske synden ble satt i sammenheng med den sosialistiske statens innflytelse.

Imponerte Mailer

«Ur kärlekens språk» (1969) ble en ny milepæl. Torgny Wickman blandet sexscener med kliniske samtaler med seksualopplysere, og filmen genererte harme utenlands. I London gikk 30.000 mennesker i demonstrasjonstog mot den før lokalpremieren. Ifølge Aftonbladet forekom en plakat med påskriften «Sverige – mer porno, mer selvmord, mer alkoholisme og mer gonoré for hvert år».

«Ur kärlekens språk» gikk gjennom en 20 måneders rettsprosess i USA etter at filmen ble beslaglagt i tollen. Maj-Briht Bergström-Walan, Sveriges første autoriserte sexolog, ble brakt inn som vitne. Etter anke til Høyesterett ble filmprodusentene frikjent i Washington i 1971. Samme år ble pornografi lovlig i Sverige, det andre landet i verden etter Danmark.

En lignende skjebne rammet Vilgot Sjömans «Jag är nyfiken – gul» (1967), som senere ble en stor suksess på amerikansk kino. Miksen av dokumentar, metafilm, fiksjon, venstrepolitikk og nakenhet fikk forfatteren Norman Mailer til å kalle den «en av de viktigste filmen jeg har sett i hele mitt liv».

Den svenske gladpornoen gikk samtidig i frisk eksport, ofte med titler som refererte til Sverige: «Swedish Sex Games» (1974), «One Swedish Summer» (1968) og «Anita: Swedish Nymphet» (1972).

Inspirerte Tarantino

Etter hvert som pornografi ble mer tilgjengelig i resten av verden, har den svenske synden levd på gamle bragder. Kultregissøren Quentin Tarantino skal ha blitt inspirert til Uma Thurmans hevnerskikkelse i «Kill Bill» (2003) av Christina Lindquists rollefigur fra «Thriller – en grym film» (1973), om en ung kvinne som tvinges inn i prostitusjon og tar blodig hevn over halliken sin.

Tarantino nevnte også «Nyfiken – gul» i romanversjonen av «Once upon a Time in Hollywood» (2022). I et av kapitlene går stuntmannen og filmnerden Cliff Booth (spilt av Brad Pitt i filmen) på kino og blir imponert av sexscenen mellom Lena Nyman og Börje Ahlstedt for dennes uvanlige realisme. Særlig verdsetter han det hastige vaskeritualet før akten.

Lite tyder på at forestillingen om de syndefulle svenskene forsvinner med det første.