Gjennombruddet fra 80-tallet gjenutgis: – Min umiddelbare respons var vel latter

­Historien om Raija ble Bente Pedersens debut som forfatter, og også hennes store gjennombrudd. 24. mars blir den populære romanserien fra Nordkalotten på nytt tilgjengelig, når Bladkompaniet gjenutgir hele serien.

– Min umiddelbare respons da jeg fikk telefonen om planene, var vel latter og et spørsmål om de var helt sikre. Det er jo en gammel serie, jeg er fortsatt ikke sikker på at dette kommer til å gå bra, sier forfatteren likefram.

«Raija» utkom første gang i 1986, og ifølge Pedersen var det da mest serier om den amerikanske borgerkrigen på markedet.

– Vi hadde også Morgan Kane – og vi hadde «Isfolket». Visst fantes det en og annen bok om nordnorsk liv, men «Raija» var den første underholdningsserien hvor scenen var det flerkulturelle Nordkalotten, sier Pedersen – og utdyper:

– Folk i Norge tenker kanskje at vi ble flerkulturelle først på 1970-tallet en gang, men her nord, i Nord-Troms og Finnmark, har vi vært flerkulturelle lenge før det.

En kvinnelig Morgan Kane

Bokserien om Raija kaster lys over historien om barna som i 1700-1800-tallets Tornedalen ble sendt av foreldrene med flyttsamene til sommerbeitene, på norskekysten. Der ble de satt bort til norske fosterfamilier. Årsakene for mange var en fortvilende nød og sult. Pedersen lar Raija være en slik barneflyktning, som reiser alene på 1700-tallet. Og det blir starten på en eventyrlig reise gjennom både den samiske, norske, kvenske og også russiske verdenen.

– Jeg skapte henne som en slags kvinnelig Morgan Kane, men så ble hun veldig mye mer enn det for meg – og åpenbart også for leserne, sier forfatteren. Som minnes at en historie om en barneflyktning i egen familie var med på å trigge i gang serien.

– Min oldefars fostermor Eeva kom til Norge og Malangen som femåring på 1800-tallet, alene, med svensksamene. Jeg har ikke skrevet Eevas historie, men det dramatiske som skjedde med henne i barndommen ble spiren til Raijas langt mer kulørte liv.

Det er nok styrken til Raija Bente Pedersen liker aller best, forteller hun.

– Hun står så bratt imot alle stormer og all motgang at hun nesten brekker. Men så evner hun også å være pragmatisk og tar et steg til side – når hun må. Men hun finner seg ikke i hva som helst, hun er et steilt kvinnfolk. Jeg liker det, en sånn karakter er ganske morsom å skrive fram.

En liten kuling

Forfatteren minner om at folk på Nordkalotten ikke har hatt så mange storgårder eller småkonger å vise til, eller vikinger som er navngitt i sagaene.

– Jeg tror mange fra mine hjemtrakter hadde behov for en skikkelse å leve seg inn i, som snakket til dem om deres historie, sier hun, og legger til:

– Rent historisk passer vi liksom ikke inn i den norske fasiten. Da jeg gikk på videregående, var det kanskje 20 sider i historieboka om alt som hadde skjedd nord for Trondheim fra tidenes morgen, og fram mot moderne tid. Det har vært, og er stadig, en sult etter historier om oss. Der traff jeg med «Raija». Og så er hun jo en frisk karakter, en sånn liten kuling nordpå, smiler Pedersen – og legger til at hun håper folk sørpå kan lese serien med interesse. Kanskje er det litt å lære, sier hun, og legger til:

– Noe av det flotteste er når folk finner tråder de kan trekke tilbake til sin egen historie – og kanskje fylles med stolthet over det de kommer fra. Fornorskninga har vært tung og omfattende i mine områder, og det å ha minoritetsbakgrunn, det være seg samisk eller kvensk, har vært skambefengt for mange i generasjonene før oss.

– På så mange vis ble det formidlet at det de hadde, den de var og det de kunne, det hadde ikke verdi i majoritetssamfunnet. Det gjør noe med selvbildet til folk.

Takker Raija

Det ble 40 bøker om Raija, alle skrevet uten synopsis, og romanforfatteren brukte ti år av livet sitt på den uredde Raija.

– Jeg skrev så lenge jeg syntes det var en story å fortelle. Så sa jeg adjø til Raija, det var jo også andre fortellinger som ville ut, sier Pedersen i dag. Og tilstår at hun ikke har lest en Raija-bok på mange år.

– Jeg tør ikke. Jeg vet ærlig talt ikke hvordan nye generasjoner vil møte en såpass gammel tekst. Men jeg stoler på at redaksjonen i Bladkompaniet har gjort en god vurdering på det.

Når Pedersen tenker tilbake, husker hun utgivelsen av den første boken ganske så godt.

– Jeg var 25 år gammel og syntes det var kjempeartig – og skummelt – å få gi ut bok. Jeg husker jeg sa til forlegger Finn Arnesen, og styreleder Claus Huitfeldt, at jeg håpet vi fikk solgt bok til alle jeg kjente. Jeg så for meg et par hundre solgte bøker, så jeg hadde ikke all verdens med forventninger.

Men det skulle vise seg at Bente Pedersen ikke var særlig synsk av seg.

– Det gikk jo over all forventning. Og jeg møter stadig mennesker som forteller meg fantastiske historier om hva Raija har betydd for dem. For meg ble hun inngangen til et av verdens fineste yrker. Jeg lærte meg faget ved å fortelle om henne, jeg kunne slutte som lærer og leve av å være forfatter.

– Siden 1989 har jeg vært fulltidsforfatter. Og det kan jeg takke Raija for.