Fra saksofon, russelåter, Nico & Vinz og OnklP – til by:Larm og egen musikk

– Før tenkte jeg på hva folk skulle synes. Hva alle andre skulle si.

Slik forklarer Maggie tiden det tok for henne å komme med EP-en «Rainbows & Monsters», etter å ha sunget hele livet, spilt jazzsaksofon, skrevet russelåter for andre, og koret for Nico & Vinz og OnklP.

«Stargate-skolen» LIMPI og en pandemi var det som skulle til for å snu tankegangen.

Kastet frykten

For Maggie elsket å skape musikk, men slet med å ferdigstille sine egne låter – og delte dem ikke med noen. Så ble hun kastet uti en ny hverdag på skolen.

– Der måtte du lage låter i sessions med flere andre. Hver dag! Vi måtte vise frem noe nytt hver uke: Først én låt, så to, tre. Da legger du raskt bort redselen for å feile! Selvtilliten kom jo mer jeg skrev. En tommel opp var alt jeg trengte for å tenke «jeg har noe å komme med». Du snur innstillingen din. Kanskje fordi at når du skriver for deg selv, er du mer kritisk. Du dømmer deg selv sterkere enn andre gjør.

Men brått meldte koronapandemien seg. Og Maggie satt på 16 kvadratmeter studenthybel med en mikrofon og opptaksmuligheter, men uten noen å jobbe med.

– Da kastet jeg virkelig frykten. Verden sto stille, andre ting var viktigere, og jeg forsvant inn i det å skape musikk. Jeg gjorde ting selv, å produsere kom naturlig.

Vil gjøre alt  

Maggie vokste opp i en familie med masse musikk. Hennes serbiske far er musiker og drev med booking for artister; det sto piano i stuen som hun tidlig lærte å spille. Hun sang fra hun var åtte år, var med i reklamer og dubbet, og opptrådte for gjester på besøk, sier hun med et smil.

– Mitt største våpen er vokalen. For meg er innlevelse veldig viktig. Noe som aldri går ut på dato, er å vekke følelser. Jeg savnet sterke vokaler jeg trodde på her i Norge, derfor laget jeg musikken jeg savner, sier Maggie, som setter sterke, store stemmer høyt. Sia, Céline Dion, Anita Baker, Whitney Houston.

Samtidig ville hun ikke begrense seg selv og bli nok en syngende jente: Maggie ville gjøre alt – skrive og produsere også. Hun kunne nok musikkteori til å kunne snakke det felles språket, og har produsert mye av EP-en selv.

– Jeg skapte mitt eget landskap. Jeg malte bildet selv, laget ikke bare rammen. Jeg vil at vokalen skal ta plass, og at produksjonen er minimalistisk. Samtidig er jeg glad i å jobbe med flow, og lar meg inspirere alt fra hip hop, soul, rock og pop. 

Andre perspektiver  

Maggie stiller til intervju på bakeriet på Furuset senter, midt i flerkulturelle Groruddalen. Her vokste hun opp. Maggie peker mot ene utgangen, «der borte drev Breaknecks sin klubb». Hun begynte selv på ungdomsklubb flere ganger for å danse, «interessen til å skape kom derfra». 

– Oppvekst i et flerkulturelt miljø gir andre perspektiver, mener Maggie.

Senere jobbet hun selv som miljøarbeider – på ungdomsklubben The Planet, i nabobydeler som Vestli og Haugenstua. De drev forebygging, fikk ungdommene inn for å gjøre noe annet. Hun var dansekoreograf.

At det ble dansen først, forklarer hun med at der var hun del av et crew. Sang var hun mer nervøs for. Å være med som korist for Nico & Vinz, som da het Envy, hele veien til de vant bandkonkurransen Emergenza i 2011, ga henne en anledning til å se en artist vokse. Da innså hun noe:

– Jeg merket det var gøy å opptre og det var ikke nok å være på sidelinjen.

Som åpen samtale  

Maggie vil ikke sette seg selv i noen bås og byr på en variert samling låter på «Rainbows & Monsters». Selv mener hun instrumenter og oppbygging går igjen, og gir låtene sammenheng.

– Siden jeg skriver veldig nakent, blir tekstene viktige. Og at man ikke undervurderer lytteren. Er man ærlig og autentisk, resonnerer det hos lytteren. Jeg hadde så mye å snakke om da jeg laget sangene til EP-en. Det var som en åpen dagbok der man la følelsene på bordet. Jeg liker å vise både sårbarhet og sinne i tekstene, som kan gå fra 0 til 100. Som meg!

Temaer har vært alt fra mental helse og familie til vennskap og kjærlighetsdrama. Det førstnevnte var viktig for henne å få skrive ut, som på låten «Super Big Powers», som fikk musikkvideo i januar:

– Jeg vet jeg ikke er alene om det. Men når jeg skriver låtene, er det som en åpen samtale med meg selv. Det er nå, når låtene skal slippes, at jeg tenker: «Nå skal alle høre det du har tenkt»!

Sin egen sandkasse  

Hun gjorde to konsert på by:Larm i fjor høst med de nye låtene. I kjølvannet av EP-en vil hun slippe et filmopptak fra by:Larm med «My Love», åpningssporet på EP-en. Med seg på scenen hadde hun Carl-Victor Guttormsen, gitarist og også produsenten til blant andre Astrid S og Emma Steinbakken – og Maggie.

– Han kom inn på slutten og var med og fargela og co-produserte flere av låtene sammen med meg. 

Mens det skal ut flere singler fra EP-en, skriver Maggie på ny musikk og planlegger flere konserter i løpet av året.

– Jeg bygger eget studio på barnerommet mitt her på Furuset! Jeg isolerer det og gjør det lydtett. Det er deilig med mitt sted, min egen sandkasse!

­