Fikk oppleve rockestjernelivet – som forfatter

Norske Samuel Bjørk gis ut i 35 land og kan videre skilte med eksempelvis 172 uker på bestselgerlisten i Nederland. Øien, som bruker pseudonymet Samuel Bjørk når han skriver, er så populær utaskjærs at han har opplevd hylende kvinner og rojal behandling på sine bokturneer. 

– Vi snakker limousin og luksushoteller. Det er bare å ta inn rockestjerne-følelsen, ler Øien – som også har helt reell fartstid som nettopp rockemusiker. Før han startet sin «kriminelle skrivebane», var det nemlig gruppene Sanderfinger og I Love Wynona som sørget for kreativt utløp. Selv beskriver han bandtiden som en tid da han fikk mye hederlig omtale, men ikke fullt så høye salgstall.

Akkurat dette med salgstall er ikke noe han har trengt å bekymret seg over etter at han entret krimbokarenaen. 

Krimforfatteren i ham ble født da han mintes en barndomsdrøm; Å gi ut ei bok. I 2012 gikk han i gang etter å ha blitt motivert av en skrivekonkurranse. Han opprettet en epostadresse under pseudonym – og planen – dersom han ble utgitt – var å skjule seg bak dette i lang, lang tid. 

– Jeg hadde brukt navnet mitt i så pass mange ulike sammenhenger og ønsket bare å starte med helt blanke ark igjen. Jeg skiftet skrivestil og realiserte en helt annen side av meg, sier mannen – som ved siden av musiker-karrieren også har fartstid som Shakespeare-oversetter og dramatiker. Han har også gitt ut to barnebøker. 

Fikk leve 

Da nykommeren Samuel Bjørk steg opp på krimhimmelen, var spekulasjonene snart i gang: Hvem var det som befant seg bak dette spennende navnet – og som veldig fort fikk store utgivelsesavtaler i lesemarkeder som Tyskland og Frankrike? «Det henger en engel alene i skogen» (2013) ble den store snakkisen på diverse bokmesser, og markedsavdelingen i det norske forlaget hans fikk nok å gjøre. 

Da debuten toppet hele boksalget i Tyskland, noe som bare har skjedd for et svært eksklusivt knippe norske forfattere, ble trykket for stort. «Alle» krevde at Samuel Bjørk sto fram. 

– Da var det like greit å komme fram i lyset, ler forfatteren i dag. Og sier at den største oppdagelsen hans som krimforfatter var at man ikke trenger å skrive en standard krim; man kan godt putte pur skjønnlitteratur inn i spenningsuniverset. 

– Og det var også en oppdagelse at Mia Krüger skulle få et videre liv, jeg hadde jo først tenkt å ta livet av henne, men sånn ble det jo ikke. Jeg ble rett og slett for glad i henne, sier han. 

Helt siden 2012 har Øien vært fulltidsforfatteren, og i år kan han feire at det er ti år siden debutboken utkom. Etterforskerne Mia Krüger og Holger Munch er blitt godt kjent både her hjemme og ute, og sammenligningene med Stieg Larsson og Jo Nesbø har haglet. 

– Det rører seg rundt bøkene mine hele tiden. Forrige bok ble nettopp utgitt i Sverige, og nå følger England på. Jeg tror bøkene mine finnes med noe slikt som 100 ulike språk-omslag, så det har vært litt av en reise, sier Øien. Som legger til at etter suksessen med den første boken så kunne nok en skummel tanke dukke opp fra tid til annen: 

Ville han makte å følge opp?

En månelanding

Nå vet vi at han maktet det. Den femte krimboken, «Hitra», melder seg nå, og som tittelen antyder er det et øyrike i Trøndelag som får være rammen rundt et nytt Mia og Holger-mysterium. 

Mia har reist til Hitra for å starte en ny epoke av livet sitt. Hun har sluttet i politiet og vil rydde opp i det som har vært for å starte på ny frisk. Men det skal bli vanskelig å legge etterforskeren i seg på hylla. I litt Agatha Christie-stil aner vi at noen i det lille samfunnet har vondt i sinnet, snart må øyfolket se seg over skulderen og frykter at en seriedrapsmann går løs.

Det er ingen tilfeldighet at forfatteren har lagt handlingen til Hitra. 

– Nei, det er jo der jeg har skrivestua mi. Det tok noen år før jeg var bekvem med å være der helt alene, det har vært noen interessante netter med intens lytting etter lyder. Men nå har jeg funnet roen. Kona mi kjører meg ut, med noen handlenett med mat, og så isolerer jeg meg fullstendig mens jeg skriver. 

– Å leve seg fullstendig inn i handlingen, uten å oppleve avbrytelser: Jeg klarer ikke jobbe fram en bok på annet vis, erkjenner forfatteren – som sier naturen selv er til hjelp når han skal fostre fram nye krimmysterier. 

– Jeg lette lenge etter det perfekte skrivestedet, og jeg fant det blant nakne knauser, hjort, rådyr og ørn. Å komme ut til Hitra er som en månelanding, som likevel føles som hjemme. Jeg tror det har med havet å gjøre, det gir en så stor frihetsfølelse, det å være tett på havet. 

– Og nå gjør du Hitra til kjendis, Øien?

– Hvem vet. Kanskje kommer turistene nå oppover i hopetall. Og Hitra-folket selv? De synes det er bare moro at jeg øser litt uhygge over øyene.

­