Emelie Hollow: – Vi lever i et samfunn der vi får dyttet på oss vår egen usikkerhet hver dag

– Å være helt alene var som å gjøre et lite eksperiment. Jeg ville ta meg selv litt ut av de daglige rammene, det trygge, det kjente, og se hva som skjedde inni hodet mitt når jeg var helt alene, sier Emelie Hollow om hvorfor hun dro mutters alene til en hytte på vinterfjellet for et år siden for å se hva det gjorde med kreativiteten hennes.

– Egentlig ville jeg dra til et sted uten dekning, uten strøm, for å være helt sikker på at det ikke skulle være noen distraksjoner. Men det var umulig å finne en hytte uten strøm og med piano, ler hun.

For den prisnominerte låtskriveren og artisten skriver låtene sine ved pianoet. Eller, som i hytteisolasjonen, på et lite, gammelt keyboard som måtte kobles til strøm. «Veldig ensomt, men ikke på en negativ måte», oppsummerer hun hytteturen for et år siden – som resulterte i låtene hun nå har begynt å slippe.

Ville ikke distraheres

Hele albumet vanker i mai og er passende nok kalt «Solitude», for det beskriver godt hele prosessen bak albumet, sier Emelie Hollow til NTB.

– Jeg er absolutt et sosialt menneske, men jeg føler at jo eldre jeg blir, jo mer setter jeg pris på å trekke meg litt tilbake, sier hun om sitt eksperiment, der hun aktivt hadde bestemt seg for at hun ikke skulle la seg distrahere.

– Jeg var ikke i sosiale medier, brukte ikke mobilen, Mac-en. Jeg måtte bare ringe litt hjem, til familie og kjæreste, for å si at jeg hadde det bra og hadde kommet velberget hjem fra tur og sånn!

Emelie Hollow smiler litt når hun forteller at hun «fant ut hvor mange timer det faktisk er i døgnet, og hvor mye tid man faktisk har hvis man ikke er distrahert av noe annet – enten det er sosiale medier, eller serier på fjernsyn».

Rødhette og ulven

Hun reiste opp til hytta på Høvringen i månedsskiftet januar/februar i fjor uten noen konkrete låtskisser, for å se hva som ville komme til henne og i hvilken retning det bar.

– Med en gang jeg kom opp, fikk jeg følelsen av at det var riktig. Jeg begynte å skrive med én gang første kvelden. Dagen etter var jeg helt blank og tenkte «dette var en feiltagelse». Tredje dag var jeg på igjen, sier hun om vekselbruket mellom kreative og tomme dager.

Vel nede fra hytteturen dro hun til produsenten Carl-Viktor Guttormsen. Hun medgir at hun «ikke er så god til å trykke på knappene», men at hun vet akkurat hvordan hun vil det skal låte. Sammen produserte de «Solitude».

– I dag er det jo mer vanlig at låter blir til i studio. Og her kom jeg med alle låtene og ville at vi sammen skulle få det til å høres fint ut! smiler Emilie Hollow, som ofte gjør nettopp slike låtskrivingssessions i studio med de artistene hun skriver for. Men nå likte hun å få rom til å skrive selv, skrive det hun hadde på hjertet.

Mot det melankolske

Og det handler om kjærligheten. Men ikke bare den rosenrøde forelskelsen.

– Jeg synes det er vanskelig å skrive sanger om bare det å være glad. Når jeg skriver om kjærlighet, den fine kjærligheten jeg nå opplever, da ville jeg også få frem den usikkerheten jeg føler på i en startfase av en forelskelse. En dag der alt føles fantastisk, rosenrødt og nesten naivt; dagen etter kan det skje noe bitte lite som man føler at alt tar slutt – om man gjør en feil. Jeg ville ha frem at det ikke alltid føles så lett.

Emelie Hollow sier hun er «en veldig glad person», men at hun samtidig trekkes mot det melankolske. Låtene skriver hun for sin egen del, for å bearbeide sine følelser og tanker.

– Men jeg deler det fordi jeg har inntrykk av at mange føler det på samme måte. Både i sorg og glede. Det er ikke alltid bare én side av saken. Usikkerhet er noe mange føler på, vi lever i et samfunn der vi får dyttet på oss vår egen usikkerhet hver dag. Da føler jeg det er viktig å kunne si noe om det også: At selv om man har det veldig bra, så blir ikke alle problemene bare borte.

Rødhette og ulven

Det var til fjells at ideen kom om å lage låttvillinger. To låter som speiler hverandre, men i dur og moll.

Denne uken slipper hun andre tvillingpar ut: «Take My Love», en upbeat, glad kjærlighetserklæring med tekstlinjer som «Take my love. Bury it inside your heart». I dens mørkere motstykke «Please Don’t Give It Away» ber hun pent om «So if you take my love. Then please don’t give it away». Om hvor skjørt det føles å slippe noen innenfor.

– Jeg tenker på det litt som Rødhette og ulven. Rødhette er forelskelsen, på vei gjennom skogen; glad, bekymringsløs, nesten litt naiv, helt uten å ane at tvilen, i ulvens skikkelse, lurer i buskene, har hun sagt. Det lurer også en liten baktanke bak de doble låtslippene, røper Hollow:

– Jeg er veldig klar over at vi lever i en tid der streaming er det som gjelder og der det er vanskelig å nå ut med et album. Men for meg har det vært viktig å gjøre et nytt album, fordi jeg selv setter stor pris på å høre gjennom et helt album. Derfor deler jeg låttvillingene samtidig, fordi jeg vil skape en minifølelse av en helhet – en sammenheng.

Debutturneen

Sist helg tjuvstartet hun på sin aller første egne turné, der seks konserter i like mange byer følger i april.

– Jeg har gjort gjesteopptredener, på TV, en sang eller to her. Den første egne konserten min var i 2021. Jeg har ikke hatt noe etter det – så jeg må ærlig innrømme at det kribler litt i magen, det er litt nerver, sier hun om å stå på scenen igjen:

– Hver gang tenker jeg «hvorfor», og så kommer jeg ut der foran publikum – og husker hvorfor: Det er fordi det er helt fantastisk! Det er verdens beste følelse når du kommer i mål.