Julia Kahrs med «Familien Brattbakk» fikk Brageprisen 2022 i klassen Barne- og ungdomsbøker. Torsdag fikk hun Kritikerprisen for samme bok.

Foto

Terje Bendiksby / NTB

Dette er vinnerne av Kritikerprisen

Publisert: 2. mars 2023 kl 17.01
Oppdatert: 2. mars 2023 kl 17.03

Årets Kritikerpriser i litteratur ble torsdag delt ut på Litteraturhuset i Oslo. I fire kategorier var 16 utgivelser fra i fjor nominert i kategoriene beste voksenbok skjønnlitteratur, beste barne- og ungdomsbok, beste oversettelse og beste sakprosabok for voksne. 

Forfatter Brynjulf Jung Tjønn fikk kritikerprisen for beste skjønnlitterære voksenbok for lyrikkboka «Kvit, norsk mann».

– Fjorårets vinner er en uvanlig bok på så mange måter. Den er nominert i kategorien voksenbok, men kan like gjerne leses av unger. Den er skrevet i en lite salgbar sjanger, men er i ferd med å få gode salgstall. Den er en utypisk vinner av Kritikerprisen fordi dette lauget består av lesere som vanligvis verdsetter mer avansert litteratur. Den har til og med fått noen av oss til å gråte, sa anmelder i Aftenposten, Ingunn Økland i begrunnelsen.

Brynjulf Jung Tjønn er forfatteren og forlagsredaktøren som ble adoptert fra Sør-Korea til Norge da han var to år. I boka, som vakte oppsikt da den kom, skriver han både vonde og morsomme dikt om hvordan det er å vokse opp som adoptert odelsgutt i Norge.

– «Kvit, norsk mann» er en vemodig protest mot rasisme. Den er en utpreget samfunnsnyttig bok, sa Økland videre om boka.

«Kvit, norsk mann» er Brynjulf Jung Tjønns 13. bok. I 2013 ble han tildelt Brageprisen for beste barne- og ungdomsbok for «Så vakker du er».

Dypt alvorlig, men usentimental

Prisvinneren innen kategorien beste barne- og ungdomsbok er blitt betegnet som Norges nye svar på Roald Dahl. Forfatteren Julia Kahrs har blitt lagt merke til med sine bøker og vant også i november Brage-prisen for sin roman «Familien Brattbakk». Denne fortellingen har også begeistret kritikerne i norske medier. 

– Hva gjør det med et barn å bli mobbet og utestengt på skolen? Og hvordan kan overbeskyttende og detaljstyrende foreldre ende opp med å forverre situasjonen? skriver Kritikerlagets jury.

– Romanen er dypt alvorlig og herlig usentimental. Istedenfor tårer og snørr får vi servert kaldt vann og gørr., står det videre. 

Juryen nevner spesielt at Kahrs i boka problematiserer bruken av ord som «tjukk» og «stygg» og med det tangerer den pågående diskusjonen rundt Roald Dahls verker.

Avslutningen på kong Olav V biografi

Biograf Tore Rem er tildelt årets Litteraturkritikerpris for beste sakprosabok for det siste bindet av trilogien om kong Olav den femte. Biografien, som omhandler kong Olav V liv fra 1946 til han døde i 1991. Rem gis heder for måten han beskriver livet til monarken som levde i ensomhet etter Märthas død i 1954.

– «Olav V. Ensom majestet. 1946–1991» tegner et rikt og nyansert bilde av dette mennesket som alle kjente, men ingen visste noe om. Nå ser vi ham klarere, med smilene, lyset og sjarmen han delte med sitt folk, men også skyggene fra en person som var sin status og posisjon bevisst, skriver juryen.

Rem, som foruten å være forfatter er professor og direktør ved Universitetet i Oslo, har også selv jobbet som litteraturkritiker i flere aviser.

Oversetterens pris

Oversetter Ingrid Haug fikk prisen for beste oversettelse av Marilynne Robinsons Pulitzer-vinnende Gilead-bøker med handling fra 1950-tallet.

– Haug har satt seg inn i tidens og miljøets religiøse sjargong, og har også et øre for vekslinger i språknivåer og talemåter som gjør teksten høyst troverdig og levende, er kritikernes ros. 

I tillegg til bokprisene ble Årets litteraturkritiker kåret av sine egne. Det ble VGs mangeårige anmelder Sindre Hovdenakk. Han fremheves ikke minst for sin usedvanlige kapasitet.

– Som avisanmelder håndterer Hovdenakk alt fra den mest florlette underholdningskrim til seriøs sakprosa, og behersker til fingerspissene det vanskelige håndverket det er å presentere en bok slik at leseren får et dekkende bilde av den, skriver juryen.

­