Bret Easton Ellis' første roman på 13 år er hans mest selvbiografiske til nå

Den amerikanske forfatteren Bret Easton Ellis skapte stor oppstandelse med 1991-romanen, som byr på detaljerte skildringer av grov vold, sex og drap. Forfatteren visste nok at boken ville sjokkere, men egentlig var denne fortellingen et portrett av tidsånden han møtte som ung mann i New York, forteller han.

– Her ble jeg møtt av denne overveldende machokulturen, av Wall Street-japper og en verden som på meg virket ganske hul.

– Alle bøker jeg har skrevet, er en refleksjon av hvor jeg var i livet mitt i tiden for romanen. Så nei, dette er ikke en roman om en gal seriemorder, sier forfatteren. Som gjennom en mildt sagt tilspisset hovedperson fikk sagt mye om den epokens penge- og statusjag.

Denne gangen, med ferske «Skår», har han imidlertid skrevet om en gal seriemorder – eller i alle fall om frykten for sådanne. Å vokse opp i USA på 70- og 80-tallet var nemlig synonymt med daglige nyhetssendinger om galninger på drapstokt, som kunne lure i din egen bakhage.

Heller ikke i Ellis' hjemgater, i glamorøse Los Angeles, kunne det skarpe sollyset jage vekk uhyggesfølelsen.

Sarte snøflak

– Fortellingene om bestialske drap, og historier om Mansons sinnssyke kult: Det var en del av det som omga meg i oppveksten. Jeg var livredd, ondskapen føltes nærværende, og jeg har alltid visst at denne erfaringen skulle få være med i en roman, forklarer Ellis. Og skyter inn at han nok – i en blanding av sensasjonslyst og forsøk på å forstå – har forlest seg en smule på seriemordere.

Han er da også kjent for å behandle relativt mørk tematikk i bøkene sine, og det er også tilfellet med «Skår», denne høyst imøtesette romanen som er Ellis første på 13 år. Han beskriver romanen som sin mest selvbiografiske til nå.

– Jeg har lenge sett konturene av denne romanen, men det var først nå jeg virkelig «følte» dens form og stemme. Jeg visste at nå var tiden kommet for å skrive den, det var ingen vei utenom, sier forfatteren.

Som i boken beskriver en ung mann som gjør hva han kan for å blende inn – men som til sist må innse at fasaden står for fall.

Måtte være ærlig

Bret i boken ligner ganske mye på virkelighetens Bret, som også prøvde hardt å fortrenge hvem han egentlig var. På videregående fikk han seg jente-kjæreste og var ganske populær – men inni ham rådet et forferdelig kaos, forteller forfatteren.

– Det kom til et punkt, og så måtte jeg være ærlig med verden – for å kunne være en del av verden. Og da jeg først kom ut, var det faktisk ikke så komplisert. Alt falt mer på plass, de greiene der har ikke plaget meg siden, framholder forfatteren – som mener den nye boken hans godt kan betraktes som en såkalt dannelsesroman.

– Selv om dette er fortellingen om en ung, homofil manns kvaler, er temaet ganske universelt; De aller fleste av oss har nok følt på utenforskap – og kjent smerte over å måtte gi slipp på barnlig naivitet, og begynne å se verden på en annen – og gjerne litt mørkere – måte.

Ellis kan sitt fag. For å få verden til å fremstå skikkelig mørk og truende, lar han et krimelement skjære inn i handlingen i «Skår». Han har tillat seg å dikte opp en seriemorder, den skumle Tråleren.

Frihet og mot

For å riktig få taket på 80-tallets tidskoloritt, hentet Ellis fram gamle dagbøker og fotografier, han lette i arkiver og i artikler, og plutselig strømmet minnene ganske så levende på. – Det var mye jeg plutselig kunne hente rett fram fra hukommelsen, sier Ellis, som selv kaller seg en Generasjon X-forfatter. Han er stolt av generasjonen han skriver om, og sier:

– Vi hadde frihet og mot da vi vokste opp, og vi lengtet etter voksenlivet slik at vi kunne gjøre akkurat som vi selv ville. Og gjett hva, vi verdsatte faktisk krenking, vi heiet på grensesprengende uttrykk i både kunsten og i populærkulturen. Noen vil kalle oss materialistiske og kyniske, men kanskje handler det heller om god overlevelsesevne – og bullshit-detektor.

Ute råder kaldt februar-vær, og i sjuende etasje, i forlagets møterom, må vår mann reise seg opp fra sofaen. Han har en rygg som strengt tatt ikke burde være på bok-turné, sier han. Men klager ikke. Han ser på det å kunne reise og skrive bøker som et privilegium – og forteller også om en mer uventet fordel med skrivingen.

– Opp igjennom årene har jeg klart å skrive av meg mye hat og forakt. Enkelte bøker, som «Lunar Park», har vært rene katarsisen. Denne hjalp meg til å tilgi min far, og der skal jeg love deg at det var noen riktig vanskelige følelser som måtte bearbeides.

– Nå håper jeg også «Skår» gjør jobben sin, slik at jeg kan legge fra meg seriemorderfrykten – for godt, sier Bret Easton Ellis avslutningsvis.