Bjørn Hatterud skriver seg inn i en ny litterær trend

Forrige bok fra Hatterud, «Mjøsa rundt med mor», fikk Kritikerprisen og er nå oppe i et opplag på over 10.000 kopier.

Forfatteren fortsetter sin utforskning av det moderne Norge, denne gangen ved å skissere opp livet i ei blokk. I 13 år har Bjørn Hatterud bodd i ei blokk i Groruddalen i Oslo, ei blokk som åpnet dørene i 1961 – og slapp 48 familier inn i de 12 etasjene. Da Bjørn flyttet inn, var mange av de første beboerne fortsatt der, og han ble god venn med flere av dem. Vi kommer blant annet tett på krigsseileren Bjarne – og livskloke Ester, som en gang var fattigjente på Langøyene.

Nå skal Hatterud flytte fra blokka på Bjerke. Boka, som skildrer hans egen reise parallelt med livet i blokka, kan leses både som en avskjed med stedet, en kjærlighetserklæring til de som bor der – og en fortelling om det moderne Norge. En fortelling som viser at det er store forskjeller – også i et land der vi liker å fremstille oss som ganske like.

– Jeg var i gang med ei bok om mobilitet, så dukket minner om naboer opp, og underveis fant vi ut at vi måtte flytte. Og dermed falt rammeverket på plass, sier forfatteren om bokideen.

Ikke kontroversiell

Blokka på Bjerke er en fortelling om Hatterud selv, om livet i de tolv etasjene, om sorger, gleder, vennskap og endringer – både knyttet til området og Hatteruds eget liv.

Foto

Samlaget

Bjørn Hatteruds nye bok skriver seg inn i en ny litterær trend: Forfattere som utforsker fattigdom og klasseforskjeller i Norge.

Hatterud ser Norge som et land med få forskjeller dersom en sammenligner med de fleste andre land i verden. Men han vil gjerne minne om at de likevel finnes.

– Å ha foreldre med mye penger gir økonomisk trygghet og handlingsfrihet. Penger fra foreldre avgjør blant annet hvor unge starter i boligmarkedet. Arbeidslivet er tryggere for folk med høyere utdanning enn uten, samtidig som høyere utdanning oftere tas av barn av høyt utdannede, sier han – og legger til:

– Er man vokst opp i et hjem med fulle bokhyller og kunst på veggene, ender man selv lettere opp med dette. De som kommer fra hjem der foreldrene har makt og posisjon, finner lettere selv makt og posisjon. Da vokser man opp i et hjem med et nettverk av kontakter. Kommer man fra en bakgrunn med penger, makt og kulturell kapital, går det gjerne veldig mye bedre enn om ingen av disse faktorene er til stede.

Boka om den omfangsrike blokka vil, selv om den tematiserer skjevheter i landet vårt, neppe skape store kontroverser, sier forfatteren.

– Jeg har ikke hatt noe mål om å skrive en kontroversiell bok, og jeg tror denne er litt for subjektiv og sær til at folk vil fyre seg opp over den.

Utrolig rørende

I research-fasen trakk Hatterud veksler på både personlige minner og arkivmateriale.

– Jeg fant igjen gamle tekster, notater, eposter, poster i sosiale medier og annet da jeg jobbet med boka. I tillegg leste jeg meg opp på historiske fakta. Men boka er i stor grad basert på opplevelser og minner, og på hvordan jeg tenker rundt disse i dag, framholder han.

Forfatteren sier han blir glad når bøkene hans når ut til folk som vanligvis ikke leser mange bøker. Når det gjelder leserreaksjoner han håper på, sier han:

– Det aller beste er at noen ser noe de kjenner fra før, men med et nytt blikk. Drømmen er jo at boka skal gi et litt annet blikk på hverdagen rundt oss.

At priser og anmelderros kan være en motiverende faktor, legger ikke Hatterud skjul på.

– Det har vært enormt motiverende. Særlig har jeg vært så heldig å få en god del brev, tekstmeldinger og meldinger i sosiale medier fra lesere. Det er så utrolig rørende.

– Er du bekymret for bøkene i skjermenes tid, Hatterud?

– Jeg tenker vel mer på alle de som ikke finner tid eller overskudd til boklesing eller lydbøker. De går jo glipp av så mange fine opplevelser, sier forfatteren.

Sterkt dansk vitnesbyrd

At fattigdom og forskjeller har meldt seg sterkt inn i litteraturen i senere tid, er det mange eksempler på. «Vi, dei fattige. Åtte fortellinger om barnefattigdom» av Maria Lavik utkom i 2021. Anna-Sabina Soggiu, som har vokst opp i ei kommunal blokk på Tøyen i Oslo, utga «Vi fattigfolk» tidligere i år. Forlaget beskriver Soggius bok som en historie om å være fattig – og å skamme seg over det.

«Velferdsstatens evne til å trå til når det kniper, ser vi lite av i bøkene til Ingvild H. Rishøi. Sikkerhetsnettet virker like hullete som i julefortellingen til Charles Dickens», het det i NRKs anmeldelse av Ingvild H. Rishøis sterke julefortelling, «Stargate».

I skjønnlitteratur for barn er tematikken også til stede, ikke minst har Ingeborg Arvola skrevet om Buffy By, som lever i et hjem der penger er mangelvare. Hun utvikler seg til å bli svært så foretaksom i sin jakt på alt fra slalåmski til Wi-Fi.

I romaner for voksne står eksemplene i kø, ikke minst har en dansk stemme vakt atskillig oppsikt. Romanene til Thomas Korsgaard (27) springer ut av forfatterens oppvekst i et fattig hjem i Midtjylland. Mange har sett paralleller mellom danskenes nye litterære wonderboy og franske Édouard Louis – der de begge, i ung alder, skriver en slags erindringslitteratur – og er forfattere som har funnet det nødvendig å bryte med sitt opprinnelige miljø.

– Jeg har forsøkt å klargjøre hvordan det er forskjell på rik og fattig i vår rike del av verden. Det jeg har vist fram i bøkene mine, har rystet mange. Jeg forteller verden det jeg selv har sett, for å sitere H.C. Andersen, uttalte Korsgaard til NTB tidligere i år.