Åpner ny utstilling om Tungtvannsaksjonen: – Hver dag er det folk som er i samme situasjon

For på dagen 80 år etter at soldater fra Kompani Linge saboterte tungtvannsproduksjonen på Vemork, åpner en omfattende utstilling viet den risikable aksjonen – på nøyaktig samme sted, og i samme rom.

Utstillingsansvarlig Gunhild Lurås ved Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan tror det er viktig å nå ut til dagens unge med historien om operasjon Gunnerside.

– De er fremtiden, de nye generasjonene som skal ta beslutninger og velge vei fremover i et stort perspektiv. Derfor er det viktig at de har med seg kunnskap om fortiden. Krig er dessverre fortsatt aktuelt. Hver dag er det folk som er i samme situasjon som våre sabotører. Vi forteller deres historie, så man kan lære av hva de gjorde, sier Lurås til NTB:

– Sabotørene gjorde gode valg. Det var risiko knyttet til valgene, men det gikk bra – dermed er historien veldig egnet for å lære. For det gir håp.

– Var unge  

Den nye utstillingen, som åpner på den historietunge dagen 28. februar, forteller den dramatiske historien om hva som skjedde da tungtvannscellene ble sprengt. På samme sted – i samme rom – som aksjonen fant sted. 

HK-rommet i tungtvannskjelleren på Vemork, der den berømte sabotasjen skjedde for 80 år siden tirsdag, byr på film og animasjon.

Foto

Bjørn Harry Schønhaug / NIA 

Lurås sier utstillingen gir innsikt i sabotørenes historie, for å skape refleksjon og forståelse for valgene de tok. 

– Det forteller mye om hvordan de var som mennesker, mener hun og påpeker hvor unge de var.

– Sabotørene var i 20-årene. Joachim Rønneberg var 23 år da han ledet aksjonen, noe som var bestemt på høyeste hold. Han hadde flyktet til England to år før, da var han 21 år. Han hadde ikke vært i kampene i 1940, og hadde ingen annen militær utdannelse enn den han fikk i Storbritannia. 

Går løype  

Publikum ledes gjennom det som er en fredet ruin i en løype, der det er noe for både barn, ungdom og voksne. Blant annet kan man løse en slags rebus gjennom å bruke en UV-lykt på ulike «blinker» ut fra informasjonen man har fått.

Bare 21 år da han dro til England: Joachim Rønneberg fotografert i London under andre verdenskrig.

Foto

Leif Trondstad Jr. / Norsk Industriarbeidermuseum

– Det er for å bevisstgjøre om noen sammenhenger for barn og unge, sier Lurås, og forteller hvordan man ved å samle ikoner som viser hjerne, mot – og litt flaks, kan «sprenge en tungtvannscelle». Det skal gjenspeile sabotørenes innsats.

– Joachim Rønneberg sa at de hadde flaks, og noe var nok flaks. Som at tyske soldater ikke patruljerte slik de pleide den natten. De hadde også litt uflaks, for døren de egentlig skulle inn var låst. Men de fant en annen vei, kabelinngangen som er å se på utstillingen.

Gode valg  

Hun synes det er viktig å kunne vise frem de gode forbildene hun mener sabotørene var. 

– Det er folk som er i samme situasjon hver eneste dag nå også. Vi må vite hva krig handler om, for å kunne unngå det. Vi trenger noen helter. Noen å se opp til fordi de tok valg som var gode: De tok menneskelige hensyn under aksjonen, som da de hjalp nattevakten i HK-rommet med å finne brillene sine før de tente lunten. De ba ham også holde munnen åpen for ikke å skade trommehinnene når de smalt. I en veldig dramatisk situasjon så velger de å huske på å si dette.

Museet får ofte spørsmål om unge ville handlet på samme måte i dag.

– Det tror jeg de ville gjort. Jeg opplever at unge besøkende blir engasjert i dette, det er vanskelig å la være når du får satt dem inn i problemstillingene som var. 

Rønnebergs formaning  

– Den største oppgaven foreldregenerasjonen og fremtidsgenerasjonene har, er å sørge for  at historien om krigen blir fortalt så riktig som mulig. Fordi det må ikke skje igjen, uttalte  Joachim Rønneberg da utgravingen av tungtvannskjelleren startet i 2017.

Da ble kjelleren til hydrogenfabrikken, som ble revet i 1977, funnet mer eller mindre intakt. Når den nye utstillingen åpner, forteller Norsk Industriarbeidermuseum historien – der den skjedde: 

– Før trodde folk at aksjonen skjedde i kraftstasjonen, og da måtte vi si nei. Nå kan de besøke rommet der aksjonen faktisk skjedde, HK-rommet, kort for høykonsentrert tungtvann, avslutter Gunhild Lurås.

­