– Situasjonen ved norske kulturhus er dramatisk

En fersk undersøkelse blant medlemmene i Norske kulturhus viser at publikumsbesøket har falt med over 40% i første halvår i 2022, hvis man måler opp mot et normalhalvår, i 2019.

– Dette er dramatisk, og det er vonde tall, men det er dessverre ikke overraskende. Tallene er i tråd med tilbakemeldingene vi har fått fra medlemmene våre, forteller Nina Hodneland, leder av Norske kulturhus, kulturhusenes interesseorganisasjon.

– Det som derimot er overraskende, selv for oss som medlemsorganisasjon, er en nedgang på nær 70% i antall arrangementer, sier hun.

– Det er stor variasjon blant kulturhusene her, men dette er gjennomsnittet, og en helt tydelig tendens som peker i en retning som ikke er god. Dette bekymrer oss, legger hun til.

To hovedgrunner

Hun peker på to hovedgrunner til at det er såpass stor nedgang i antall arrangementer:

Den første er at store turneer ikke legger ut på veien denne våren. De aller fleste er utsatt til høsten, blant annet på grunn av dårligere billettsalg og usikkerhet.

– Det kommer blant annet av at kun de aller største artistene selger ut konsertene sine, mens en del andre, også store kommersielle artister som normalt ikke ville hatt problemer med å selge ut, ikke selger like godt nå.

Vi er redd denne utviklingen vil gå utover de smalere kunstformene og tilbud for barn og unge.

Den andre grunnen er det lokale kulturlivet, og frivilligheten, som hun forteller fortsatt, i mange deler av landet, ligger brakk.

– Det har vært to tøffe år for de frivillige og det lokale kulturlivet. Mange har falt fra, og det jobbes med å stable noe på beina igjen.

– Men de trenger en lengre tidshorisont, og med usikkerheten som har vært – i januar og deler av februar var det fortsatt usikkert hvordan våren kom til å bli – var det for de fleste ikke mulig å få til noe nå. Håpet er at de er tilbake til høsten.

Foto

Nina Hodneland er daglig leder ved Norske kulturhus. Foto: Norske kulturhus

Mellom 40 og 50 av Norske kulturhus sine 130 medlemmer har svart på undersøkelsen, og svarene stemmer overens med de målingene organisasjonen har gjort ellers under og etter pandemien, og tilbakemeldingen de har fått fra medlemmene sine, ifølge Hodneland.

Sammensatt

Det er flere grunner til at publikum ikke har strømmet tilbake til kulturhus og konsertarenaer etter at landet åpnet i februar. I en undersøkelse som Norstat har gjort for NRK svarer over halvparten at de oppsøker kulturarrangementer som teater, kino og konsert sjeldnere nå enn før pandemien.

– Mange har nye vaner og mindre utholdenhet i det sosiale livet enn før, har leder av Norske kulturarrangører, Tone Østerdal, tidligere uttalt til KulturPlot.

– Andre igjen kjenner på økt økonomisk usikkerhet, knyttet til drastisk økende strøm-, mat- og bensinpriser. Da er det kanskje ikke konsert- og festivalbilletter du prioriterer først, sier hun.

Foto

Tone Østerdal i Norske kulturarrangører. Foto: NKA

Dette er faktorer Hodneland også er inne på.

– Vi har fått beskjed om at det er farlig å samles, i lang tid, og det har vi blitt vant til. Vi «glemmer» at det er mulig å gå ut, «glemmer» at det er kulturtilbud vi ville hatt glede av. Når det også er lite aktivitet fra arrangørhold, forsterkes dette.

Men det er enkelte arrangementer som fortsatt går bra hos kulturhusene.

–  Noe selger, men det er bare det virkelig store, de aller største artistene – drømmeartistene, som man ikke kan gå glipp av.  Og så er det arrangementene med lokal forankring, lokale oppsetninger som har lokal interesse. De går også bra, men disse arrangementene har en helt annen billettpris og økonomi enn de store turneene.

– Vi har med andre ord ikke glemt kunst og kultur helt, men det må være noe vi virkelig ikke kan gå glipp av for at vi skal få det med oss.

Frykter konsekvensene

At det er et så stort antall arrangementer som ikke avholdes, bekymrer Norske kulturhus. Mange av de kommersielle artistene som vanligvis sørger for fulle hus og god inntjening hos kulturhusene, er altså rett og slett ikke på turné.

Selv om det er kommunene som eiere kulturhusene, er det et nasjonalt ansvar nå, mener vi.

Dette kan få store konsekvenser.

– Til vanlig sørger overskuddet fra de større turneene for at kulturhusene kan opprettholde bredde og variasjon i tilbudet. Når det ikke er et overskudd å ta av, blir det vanskelig, sier hun.

– Vi er redd denne utviklingen vil gå utover de smalere kunstformene og tilbud for barn og unge. Disse tilbudene kan komme til å forsvinne helt dersom det ikke stabiliserer seg og blir bedre, legger hun til.

Mulig ketchup-effekt

Hodneland presiserer at det er enkelte kulturhus som har gjort det bra den siste tiden, også, men disse lysglimtene er unntakene, presiserer hun.

En helt tydelig tendens som peker i en retning som ikke er god. Dette bekymrer oss.

Hun legger også til at alle tilbakemeldinger de har fått, tilsier at andre halvdel av 2022 vil bli bedre. Året samlet sett vil nok være dårlig på grunn av det tøffe halvåret vi nå er inne i.

– Men jeg er redd for at vi får en ketchup-effekt, som den vi så i fjor med julekonsertene, sier hun.

– At det er altfor mange tilbud samtidig, fordi alle har utsatt turneen til «tryggere» tider.

 Da vil det nødvendigvis bli sånn at enkelte turneer blir dårligere besøkt fordi tilbudet er for stort.

Mener kulturministeren må komme på banen

Hodneland mener det er på tide med innføring av mer langsiktige virkemidler som vil styrke kulturlivet i hele landet, både det frivillige og det profesjonelle.

– Selv om det er kommunene som eiere kulturhusene, er det et nasjonalt ansvar nå, mener vi.

 – Nå som det jobbes med og legges ut gjenoppbyggingsplaner for kulturlivet, må 

det komme statlige signaler og midler til kulturhusene. Vi har ikke råd til flere år med nedgang på 70 prosent – det går ikke, sier hun, og legger til:

– Kulturministeren sier at man må bruke eksisterende midler, men det aller meste hos kulturhusene får ikke støtte ved hjelp av dagens ordninger. Vi har falt utenfor før, men da har vi klart oss. Nå er det annerledes.

Regionale kulturfond

Hun mener det er på tide å etablere regionale kulturfond, slik regjeringen har nedfelt i Hurdalsplattformen. Sammen med Norsk kulturforum, Norsk musikkråd og ni andre kulturorganisasjoner, har Norske kulturhus skrevet en kronikk publisert i KulturPlot der de understreker viktigheten av at regionale kulturfond må etableres.

– Det kunne hjulpet. Det er ikke løsningen på alt, men det er ett av svarene, sier Hodneland.

I kronikken skriver organisasjonene blant annet følgende:

«Regionale kulturfond er en historisk mulighet for å gi lokalt og regionalt kulturliv et betydelig løft. For at de regionale kulturfondene virkelig skal kunne utgjøre en forskjell med å styrke frivilligheten, kunstnerne, kulturgründere og publikumstilbudet – kort sagt hele aktiviteten i hele landet – foreslår vi at det i statsbudsjettet for 2023 settes av minimum 50 millioner kroner til oppbygging av regionale kulturfond. Det må deretter foreligge en opptrappingsplan, slik at potten for de regionale kulturfondene i 2027 vil være på 150 millioner kroner.»