Synne Sanden: Tar tilbake egen selvfølelse på nytt personlig album

Synne Sanden skriver om det som er vanskelig og sårt å snakke om, det vi skammer oss over og om helbredelse og personlig vekst. Hun inspireres av Björk, Susanne Sundfør, Thom Yorke og Portishead, men først og fremst av sine egne refleksjoner og emosjonelle spektre.

Albumet «Unfold» handler om ønsket om å åpne seg igjen, å finne tilbake til tilliten, å skape trygghet der det har vært utrygghet. Det handler om konsekvensene av nedbrytende og respektløs seksualitet, og om verdien i den helbredende, sunne og vakre intimiteten. Det handler om å ta tilbake eierskapet over sin egen kropp og seksualitet, etter at grenser har blitt tråkket over. Det handler om hvordan den gode og viktige seksualiteten gir nærhet, livsgnist, tilhørighet og tilstedeværelse, og om hvordan de vonde, seksuelle erfaringene kan få en til å føle seg liten og svak. 

Kort sagt om å kunne åpne seg igjen, etter å ha blitt brutt ned. 

Synne Sanden begynte å skrive albumet for noen år siden. Hun kan jobbe raskt, og komme opp med skisser, men er opptatt av at sluttresultatet skal være helstøpt. 

– Tekstene er basert på flere vonde erfaringer i mine relasjoner. Erfaringene gjorde meg liten og svak. Jeg ville skrive om seksualitet og intimitet, fordi jeg har skjønt hvor tett dette er knyttet til helse og psyke. Dessuten påvirket dette mange aspekter av meg og livet mitt. Tematikken er som regel portrettert overfladisk i media, forteller Sanden.

Terapeutisk

Det kan være farlig å lukke seg, etter å ha vært i en dårlig relasjon. Det kan påvirke selvfølelsen. Derfor var albumet viktig for Synne Sanden, rent terapeutisk.

– Jeg hadde vært i et dårlig forhold i flere år. Erfaringene fikk meg til å føle meg liten og svak. De intime erfaringene påvirker helsen til folk, og mangel på respekt kan være skadelig. Vi er helt avhengige av nærhet. Vonde seksuelle erfaringer handler også om fravær av nærhet. Våre grunnleggende behov handler om å bli sett, respektert og tatt vare på. Det var nettopp da jeg følte at jeg ble respektert at jeg følte jeg kunne stole på meg selv og andre igjen, utdyper hun.

Eksperimentell pop

Selve musikken på plata låter stor, følelsesmessig og eksperimentell. Sanden forteller at plata ble spilt inn under pandemien, og at mange musikere har vært involvert i å lage den.

– Jeg har samarbeidet med mange, og kjæresten min, Kim Reenskaug, har også bidratt som en viktig brikke. Jeg liker å kalle musikken for eksperimentell pop. Det er sårt, eksplosivt og med et stort emosjonelt spekter: jeg går igjennom sårbarhet, sinne og håp. Det har vært en viktig reise for meg.

Cover til singelen «Firewood». Foto: Signe Luksengard. Maske og øredobber: Carina Shoshtary.

Dette må ikke forveksles med enkel pop. For denne lytteren er dette et stort musikalsk prosjekt, som ikke ligger noe tilbake i seriøsitet i forhold til den alvorlige tematikken som albumet lener seg på.

– Jazzen var min første kjærlighet. Da jeg begynte å synge solo var det jazz jeg sang, og jeg har samarbeidet med både Bugge Wesseltoft og Tord Gustavsen. Men dette er ingen jazz-skive, selv om man kan høre inspirasjonen innimellom.

Ringreven Lars Horntveth har produsert «Unfold», og har satt sitt tydelige preg på soundet.

«Unfold» kommer ut 17. februar. Fredag 27. januar kommer videoen «Firewood». Så følger releasekonserter i Bergen, Oslo og Porsgrunn i mars, og det bookes nå konserter andre steder i Norge og i utlandet.