Norges største bluesfestival: – Vi er ingen «mannegreie»

­Notodden tar imot inntil 30.000 besøkende den første helgen i august – og tilbyr hundrevis av konserter, ofte med mannlige artister som det største trekkplasteret. I år er intet unntak, med navn som Canned Heat, Uriah Heep, Supersonic Blues Machine, Ledfoot og Bernhoft. Men også norske og utenlandske kvinner er på plakaten. Beth Hart har alene stått for 40.000 solgte billetter gjennom årene som festivalyndling. 48 prosent av publikum er kvinner

Bluesfestivalen nekter å leve opp til myten om at blues er for gamle menn i skinnvest og hestehale.

– Flertallet i frivillig-styret i Notodden blues Festival (NBF) er kvinner. Flertallet i stiftelsesstyret til NBF er kvinner. Flere undergrupper ledes av kvinner og vi har nyere navn på plakaten som Vanessa Collier, Thea Paulsrud, Anita Nordheim – og Beth Hart har fremdeles appell til unge, sier festivalleder Jostein Forsberg. 

Bak dette ligger det ikke et mannsdominert apparat.

– Administrasjonen har i mange år vært, og er, 50/50, sier Forsberg.

I forbindelse med 20-årsjubileet til «Damer i Blues», som sammenfaller med 35-årsjubileet til festivalen, vises jubileumsprosjektet deres for festivalen.

– Festivalutstillingen i 2023 heter «Kvinner i kamp», forteller Forsberg, og viser til utstillingen som «Damer i Blues»,  Rita Engedalen og Margit Bakken laget til årets LO-kongress.

Det blir første gang denne utstillingen vises i en sammenheng der den er åpen og tilgjengelig for alle. Utstillingen setter søkelys på kvinner med innflytelse og deres kamp for likestilling, solidaritet og kamp mot rasisme. 

Rita Engedalen mottok Spellemannsprisen for albumet Heaven Ain’t Ready For Me Yet i 2006, Notodden Blues Festivals Bluespris i 2010 og vant den europeiske blueskonkurransen European Blues Challenge i Berlin i 2012. På Notoddens «Walk of Fame», på torget, vil man finne en stein med hennes navn – i godt selskap med navn som Steven Van Zandt, gitaristen og skuespilleren som stadig er på Notodden der han underviser unge i blues på «Little Steven’s Blues School», en unik workshop som tar imot sommerstudenter fra hele verden i aldersgruppen 13-26.

Festivalleder Jostein Forsberg fant for noen år siden ut at det var på høy tid med en hyllest til foregangskvinnene. Resultatet har vært flere konserter med kvinnelige bluesutøvere, som konsertprosjektet «Women Who Cook».

– Notodden Blues Festival er bevisste på å programmere kvinnelige artister hvert år. Det er viktig både i forhold til publikumsrekruttering og sjangerutvikling. Kvinner kan ha andre innfallsvinkler til sin musikk – både når det gjelder tema som tas opp i tekstene – og musikalsk tilnærming. Vår festival ville vært fattigere uten en tydelig tilstedeværelse av kvinner på scenen, sier Forsberg.

Janiva er en bestemor på 51 fra Detroit. Her i samklang med festivalsjef Jostein Forsberg på Notodden Blues Festival.

Foto

Tove Andersson

Kvinnene i bluesen formidler mer enn underholdning, de fleste har tung bagasje, tekstene speiler levd liv. Med brutale, men også vakre skildringer av livets realiteter; vold, svik, rus, har Beth Hart fått sin del.

Beth Hart er fra Los Angeles, har en bror i Norge og hun har en bakgrunn med rus. Årene med rusmisbruk førte til innleggelser og angst, hun kan være høyt oppe og langt nede, men forsøker å omfavne den kreative siden av en bipolar lidelse.

– Uansett hvilken kunstform du brenner for, er det å finne fram til det du brenner for selve livet, trikset er ikke å være gratispassasjer. Man kan lære å leve med smerte også.

Hun ble headhuntet til et samarbeid med Joe Bonamassa, som nylig spilte for 6000 i Oslo Spektrum.

Beth Hart skaper en rød tråd tilbake til et segregert USA, tid en tid hvor kvinnelige musikere hadde det spesielt tøft. Hun formidler fortidens historie samtidig som hun forteller sin egen.

Men så kom pandemien og reiseforbudet. «Så nå er jeg forbanna», sa hun og ringte manageren, superprodusenten Rob Cavallo (Green Day, Linkin Park). Alt begynte å falle på plass da Cavallo produserte Harts War In My Mind (2019) som begynner med anti-kjærlighetssangen Bad Woman Blues.

– Den handler om en kvinne som innser at hun er langt fra perfekt, men i stedet for å rulle rundt i selvmedlidenhet er hun helt ærlig, sier Beth Hart.

Deretter kom tributealbumet til Led Zeppelin, A Tribute to Led Zeppelin i 2022. Spennvidden i stemmen – fra rå til honningmyk – gir henne et unikt uttrykk.

Kvinnene i bluesen har ofte strevet mer enn gutta, først med å bli akseptert som musikere, og siden med å få spillejobber.

– Vi sier derfor at de tøffeste kvinnene spiller på Notodden, sier festivalsjef Jostein Forsberg, og understreker med det temaet i festivalutstillingen «Kvinner i kamp».