Moderne lyder med trekkspill i sentrum fra The Holy Mountain

­Avantgarde-popgruppen The Holy Mountain kommer ut med sitt nye album, The Dawns Here Are Quiet 12. mai.

Låtskriver og trekkspiller Andreas Angell forteller at arbeidet med albumet har tatt tid. Prosjektet ble startet allerede i 2017.

– Hvorfor har det tatt så lang tid?

– Det er et godt spørsmål. Jeg begynte å jobbe med plata i et visst landskap, med akkorder og melodier. Jeg var avhengig av den rette inspirasjonen i skriveprosessen. Derfor ble vi enige om at vi i stedet laget en «pauseplate», med materiale som ikke passet inn i dette prosjektet, forklarer han.

Angell forteller at når man har jobbet så mye med et prosjekt, blir man mett på et tidspunkt.

– Men vi er selvfølgelig spente på hvordan albumet blir mottatt.

Fra mørket til lyset

Selv beskriver han albumet som en eksistensiell reise fra mørket til lyset, tonesatt av bandets egenartede instrumentering og en glassklar, hjemsøkende vokal som skjærer seg gjennom atmosfæriske lydbilder. Albumet er inspirert av livets overveldende kraft, der synergiene og samspillet mellom grandios energi og bunnløs ensomhet smelter sammen til unikt stemningsskapende musikk.

– Da jeg var liten var jeg mye alene i skogen og følte meg trygg i ensomheten, og legger til at selv stillhet har en indre uro. Vi ønsket å utforske det menneskelige, rolige og svake uttrykket, som også har en bakside av det ville og energiske, sier Angell.

Tekstene på albumet er inspirert av den russiske poeten Arseny Tarkovsky og dikt som kan omtales som melankolske og eksistensielle, mens flesteparten av låtene går i dur, en toneart som gjerne forbindes med glede og ro. Kontrasten mellom tekst og musikalsk uttrykk blir spesielt interessant da gruppen fragmenterer melodiske passasjer på tvers av seg, noe som skaper en musikalsk dynamikk du mest sannsynlig sjelden har hørt før.

– Ikke bare handler tekstene om vanskelige følelser man kjemper seg gjennom. Musikken har også vært en kamp for oss personlig, forklarer Angell.

Låtskrivingsprosessen

Han har merket at folk får ulike opplevelser av musikken hans, noe han synes er fascinerende.

– Man kan tro at man har skrevet en fin låt, men så innser man at den blir oppfattet som mørk av andre. Mye av musikken har blitt skrevet etter et brudd jeg var igjennom med kjæresten. Jeg er egentlig ikke så vant med å snakke om følelser. Mye av musikken her er fin, og har god energi, men handler likevel mye om ensomhet, utdyper han.

– Hvordan jobber du med låtskriving?

– Jeg spiller jo trekkspill. Når jeg spiller dette instrumentet kan jeg lett havne i situasjoner der jeg føler at jeg har spilt noe før. Derfor bruker jeg hodet mye i låtskrivingsfasen, der jeg tenker frem låtene og skriver ned ting. Av og til bruker jeg et MIDI-keyboard, røper han.

– Hvilke forventninger har du til utgivelsen?

– Det viktigste er at vi har blitt veldig inspirerte av dette arbeidet, og at vi allerede er i gang med noe nytt. Musikken her er laget for å spille live, og det skal vi gjøre nå. Jeg håper at vi kan se tilbake på arbeidet med dette albumet om noen år og se at det var bra for oss, sier han.

– Hva er favorittlåta på plata?

– Det er My Sight Now Blurs. Definitivt. Det var den første låta vi skrev. Den startet som en fin, harmløs melodi, men noen år senere har den blitt både «ødelagt», fylt med kaos, fragmentert og har et snev av dissonans.

The Holy Mountain består av Andreas Angell (trekkspill, låtskriver), Catharina Janner Røed (vokal) og Aleksander Tidemann (trommer, synthesizer). Trekkspillet er sentralt i gruppens lydbilde og tilfører noe nærmest hellig og sakralt, en suggererende kraft som trekker lytteren dypere inn i gruppens drømmeaktige komposisjoner, ifølge Angell. The Dawns Here Are Quiet er fortellinger om døden, om mørket som til slutt vil omfavne oss alle.

– Låten There’s No Need To Fear The End er et godt eksempel, forklarer Angell. Enten så finner du det beroligende å lese disse ordene, eller så finner du det svært urovekkende. Selv føler jeg sistnevnte, det er vanskelig å finne et godt argument som gjør at man ikke trenger å frykte slutten, presiserer han.

Innspillingene er gjort i tre forskjellige studioer: Sofienberg kirke er benyttet for trekkspillklang, Athletic Sound tilførte trommelyd og vokalopptak er gjort hos The Norwegian Sound. Albumet er produsert av The Holy Mountain. Innspillingen er gjort av Dag Erik Johansen, Audun Strype og David Michelsen. Miks og master ble utført av Peter Michelsen (Donkeyboy).

Releasekonserten er 12. mai på Café MIR i Oslo. I sommer skal bandet møtes og teste ut nye idéer for mulige nye utgivelser.