– Ikke altfor fristende å være i en bransje som overser dine ferdigheter og vil bestemme over deg

­– Som artist der opplever jeg å bli stolt på når det kommer til meg og min musikk. Det er ikke en selvfølge i denne bransjen, sier Malin Pettersen.

Den Spellemann-vinnende, Øya-aktuelle artisten er på gang med ny musikk, etter å ha utgitt to av sine tre tidligere soloplater på plateselskapet Die With Your Boots On, der fem av seks artister eller band er eller frontes av kvinner.

– Etter hvert som kvinner har fått større frihet ellers i samfunnet, også hva gjelder livsvalg, har dette spredd seg også til musikken. Kvinner har alltid vært viktige stemmer innen denne sjangeren. Men det er klart det ikke har vært altfor fristende gjennom historien å være i en bransje som overser dine ferdigheter og meritter, og heller vil bestemme over deg enn med deg, sier Pettersen til NTB:

– Nå har det også begynt å snu, og jeg tror mange kvinner ser at det finnes muligheter for dem til å bli hørt. Da skaper man heller sine egne fellesskap enn å forsøke å få innpass i de igjengrodde.

Fikk nytt spillerom

Malin Pettersen sier det var «en gave i livet hennes» å få signere platekontrakt med Die With Your Boots On da det endelig ble et såkalt label – altså plateselskap. Hun trekker frem fellesskapsfølelsen skapt i miljøet rundt det som først var et DJ- og klubbkonsept og bookingbyrå.

– Jeg blir glad av alt med country, har Embla Karidotter sagt til NTB om hvorfor det ble denne sjangeren da Razika-eventyret var over. Lørdag kan hun vinne Spellemann for albumdebuten «Hello, I Am Embla».

Foto

Linn Heidi Stokkedal

– Med en evne og vilje til å drømme stort, og samtidig profesjonalisere, ga de meg nytt spillerom.

Det spillerommet gjør at hun nå beveger seg videre fra kjerneamericanaen hun slo gjennom med. Nå vil hun utforske all den andre musikken hun alltid har båret med seg. Den hun har nynnet hjemme, eller laget «hemmelige» hjemmedemoer med. Først ut er singelen «Who I Am» denne uken.

– Jeg tenker at americanasjangeren for alltid er en del av meg, og jeg av den. Det var med countrymusikken at jeg lærte meg å lage musikk og skrive låter. Men musikk – mer enn noe – må få leve og få gå dit den vil. Jeg vil aldri forsøke å stenge den inne.

Feirer ti år

Også Signe Marie Rustad, som har høstet sterke anmeldelser for februarutgivelsen «Particles of Faith» på Die With Your Boots On Records, har dratt videre. Det er helt greit for Eivind Eide Skaufjord, en av de tre som står bak plateselskapet.

– Det er både helt greit – og litt gøy. Vi kalte oss countryklubb da vi startet opp, og det vil være en hovedvekt fremdeles. Men vi legger ingen føring på musikken til artistene våre. Ikke at det er noe galt i å fortsette å lage country, americana og folk, da ville vi ikke hatt dette plateselskapet. Men at artister må utvikle seg i den retningen de ønsker, er naturlig. Se på americanaartister i USA, de er lite opptatt av hva som er definisjoner og sjangre. Der er det fritt – og det er inspirerende for oss.

Det var nettopp Rustad som skrev «Die With Your Boots On», viet sitt nye plateselskap, tilbake i 2019. Hun hadde slitt med skrivesperre etter en strålende debutplate, men da hun begynte å skrive denne låten løsnet det.

Både Signe Marie Rustad og Malin Pettersen stiller på Parkteatret i Oslo denne uken for å feire tiårsjubileet til Die With Your Boots On-miljøet, sammen med The Northern Belle, Ole Kirkeng – og det som Eide Skaufjord kaller «halvparten av countrykategorien under Spellemann», nemlig to av årets nominerte, Embla and The Karidotters og Silver Lining.

Fra DJ til plateselskap

Det har nemlig gått ti år – og vel så det – siden han og kameraten Christoffer Nyegaard Mollestad, som begge akkurat hadde sluttet i platebutikkjobben, ville spille plater på byen. De så seg rundt, tenkte «hvor er det en nisje for oss», og landet på country og americana.

– Det var det ingen som DJ-et, og vi visste fra butikkdagene våre at dette slår an på fest.

Dermed ble det fra 2012 DJ-kvelder på Revolver («vi startet vi rolig og kredibelt med Townes Van Zandt og eldre ting, og økte gradvis tempo og trøkk til vi utover kvelden skamløst spiller Taylor Swift, Toby Keith og «Achy Breaky Heart»), og klubbkvelder der de fant frem til lokale helter.

– Vi så oss rundt i omgangskretsen og nettverket. Dermed ble The Northern Belle det første bandet som spilte for oss, sier Eivind Eide Skaufjord.

Eivind Eide Skaufjord (midten), Geir Ramstad Sletvold og Christoffer Nyegaard Mollestad har gått fra å være DJ-kollektiv via americanaklubb og bookingbyrå til å bli plateselskap, alt under navnet Die With Your Boots On. Nå skal tiårsjubileet feires.

Foto

Heidi Fjørtoft Klokk

Plateselskapsdrømmen lå i bakhodet til Eide Skaufjord, Mollestad og sistemann i trioen, Geir Ramstad Sletvold, der de etter å ha kjørt klubbkvelder siden 2013 etter hvert ble bookingbyrå. Plateselskapsmerket ble etablert i 2019, med Jansen Records – som allerede hadde Darling West og Louien i sin stall – som morselskap. Dermed er store deler av den såkalte nordicanabølgen konsentrert rundt miljøet.

Flere turte prøve

– Det har vært skrevet mye om det at det har vært en bølge med disse bandene, og også med andre artister utenfor vårt miljø. Ja, det har vært en bølge, men hvor lenge varer en bølge før den er noe annet? Vi opplever at Nordicana har gått fra å være nyord til at det harseleres med, sier han og mener at begrepet har kommet best med da norske artister skulle markedsføres i USA.

– Da vi skulle selge sand i Sahara – selge amerikanernes musikk tilbake til dem, så følte vi at det var nyttig med en markedsføringsvri som dette: At dette var americana med nordisk twist. Det har vært en god knagg og bakhistorie å komme med: At noen snåle folk i det høye nord utfordrer amerikanerne på hjemmebane. Det har ført til positiv oppmerksomhet for bandene, som har spilt på bra festivaler og fått god omtale.

Malin Pettersen kjenner seg igjen i at det har vært en merkbar vekst i interessen for americanasjangeren i noen år nå, der den ble plukket opp av både publikum, mediene og arrangører.

– Det kan jo kalles en bølge. Og jeg tror at da interessen merkbart ble større, så turte også flere å ta et steg frem i lyset og prøve seg. Vi var jo ikke de første, og vil heller ikke bli de siste. Akkurat som bølger, i et hav. Det jeg opplever som veldig bra i den «bølgen» som har vært nå, er at mange, uavhengig av kjønn, jobber målrettet for et mer inkluderende og mangfoldig fellesskap.

Bandet Silver Lining, her ved tre av dem – Stine Andreassen, Halvor Falck Johansen og Live Miranda Solberg, er nominert i countryklassen i Spellemann – som deles ut på lørdag.

Foto

Gitte Johannessen / NTB