Hank Williams' triste skjebne
Harry Truman was our president
A coke and burger cost you thirty cents
I was still in love with Mavis Brown
On the night Hank Williams came to town
…
A thousand people sweltered in the gym
Then I heard someone whisper hey, that's him
That's when the crowd let out this deafening sound
It was the night Hank Williams came to town
On and on he sang into the night
'Jambalaya', 'Cheatin' heart', I saw the light
How'd they get Miss Audrey in that gown
On the night Hank Williams came to town
Mavis had her picture made with Hank outside his car
She said he sure is humble for a Grand Old Opry Star
Mavis said why don't we hang around
It ain't often that Hank Williams comes to town
While Hank signed his autograph on Beaulah Rice's fan
Mavis got acquainted with the Driftin' Cowboys Band
The effect on all our lives was quite profound
On the night Hank Williams came to town
«The Night Hank Williams Came to Town» (Johnny Cash / Waylon Jennings)
Han ble bare 29 år gammel og levde et liv fylt av smerte, alkohol og medisinbruk. Men Hank Williams rakk også å skrive massevis av låter og holde utallige konserter. Han begynte å opptre i 11-årsalderen, og holdt sin siste konsert bare noen dager før han døde, første nyttårsdag 1953. På det tidspunktet var karrieren hans på full fart nedover, etter et par år med stormende suksess, sanseløs drikking og sterke ryggsmerter. Som Hank Williams’ biograf Colin Scott skriver: Kanskje det var bra timing å dø så ung. Han rakk i hvert fall aldri å lage en skikkelig dårlig plate.
Døpt Hiram
Hank Williams oppvekst og bakgrunn var som hentet ut av en klisjefylt countrytekst: Han ble født i en lutfattig og bitteliten avkrok i Alabama, og som døpenavn fikk han det bibelske navnet Hiram. Faren Lon var fraværende store deler av unge Hirams oppvekst, men i det minste arvet han farens mørke, intense øyne. Det sies at det var indianere, trolig Cherokee, i Lons familie.
Moren Lilly var en ferm og bestemt, nærmest brutal dame som i lange perioder livberget seg som pensjonatvertinne. Det var også hun som pushet på for at den åpenbart talentfulle sønnen skulle satse på en musikalsk karriere. Da de kjøpte hans første gitar var det en stor investering for familien Williams.
Hiram, som tok det countryklingende navnet Hank da han for alvor begynte å opptre, hadde den fargede bluesmusikeren og sambygdingen Rufus Payne som sin første og viktigste lærer. Ellers ligger mye av de første artistårene hans i tåka. En tåke som nok ble forsterket av at Williams begynte å drikke – og drikke mye – allerede som 11-åring! Alkohol skulle komme til å prege Hank Williams liv på en ubehagelig sterk måte.
Drifting Cowboys
Hank Williams vokste opp til å bli en pen og tiltrekkende mann. Han var høy for sin generasjon, 1.83 meter, og tynn som en strek. Med sin karakteristiske stemme, som ofte befant seg i de høyeste toneleiene, gjorde han seg raskt bemerket. Til å begynne med som en lokal størrelse, men gradvis også for et nasjonalt publikum.
Det var Hank Williams som mer enn noen introduserte verden for hillbilly-versjonen av country. Selv var han den naturlige frontmannen på sang og gitar, og i ryggen hadde han et band som etter hvert fikk navnet Drifting Cowboys. Besetningen skiftet hele tiden, det var først da Williams for alvor begynte å tjene penger og kunne betale bandet fastlønn, at den ble mer stabil.
Det var uansett snakk om hard jobbing. Hank Williams og bandet hans tok de oppdragene de kunne få, enten de spilte til skoledans eller for et mer voksent publikum.
Radiostjerne
Hank Williams begynte å bli kjent for de store masser da han opptrådte i radioshow rett etter krigen. Det var samtidig med at countrymusikken så smått begynte å få mer offentlig prestisje, og Williams fikk sin første platekontrakt i 1946. Da var han 23 år gammel, men allerede en dreven artist og ikke minst låtskriver. Det sies at Hank Williams kunne skrive flere sanger om dagen, og ofte prøvde han å selge dem til andre artister. For ham dreide det seg ikke om kunst, men om å tjene mest mulig penger på det han drev med.
Pengene forsvant ofte raskere enn de kom inn. Williams’ alkoholbruk bare eskalerte, og i 1945 ble han for første gang innlagt for behandling. Det virker imidlertid ikke som om behandlingen besto av særlig annet enn noen dagers hvile og «opptørking». Uansett fungerte det dårlig for Hank Williams. Ikke før var han ute igjen før han ramla på fylla. Det var snakk om fyllekuler som kunne strekke seg over uker om gangen. Hank Williams var uten tvil alkoholiker de fleste av sine år her på jorden.
«Lovesick Blues»
Privatlivet hans var turbulent, mye på grunn av fyll. Men også kvinnehistoriene hans var mange og fargerike. Hank Williams giftet seg som 20-åring med jevnaldrende Audrey, en kvinne som hadde egne artistiske ambisjoner. Hun ville gjerne opptre sammen med mannen sin, men ifølge dem som hørte henne hadde Audrey overhodet ingen sangstemme. Tvert imot synes de fleste hun hørtes grusom ut. Det hindret henne imidlertid ikke i å legge ut på flere turneer med Hank.
Som oftest fikk likevel Hank og bandet hans reise av gårde på egenhånd. Det er ingen hemmelighet at livet på turné er de perfekte rammene for utroskap. Det gjelder i dag, og det gjaldt like mye på 1940- og 50-tallet. Hank Williams var slett ikke en trofast ektemann, og gjorde da heller ikke så mye for å skjule eventyrene sine. Det førte til en rekke rasende, noen ganger voldelige, oppgjør ekteparet imellom. Audrey satt heller ikke med beina i kors og ventet på mannen sin. Også hun hadde visstnok en rekke affærer på si.
Det kan være verdt å merke seg at Hank Williams første store hit het «Lovesick Blues».
Grand Ole Opry
1949 var året da Hank Williams for første gang fikk slippe til på scenen i Grand Ole Opry i Nashville. Det var selve hovedkatedalen for countrymusikken, og en opptreden der var den endelige bekreftelsen på at man var inne i varmen. Williams fortsatte å produsere låter som perler på en snor. «I’m So Lonesome I Could Cry» var en av dem, «Cold, Cold Heart» en annen. Den siste var uten tvil inspirert av det stormfulle ekteskapet med Audrey, en abort hun hadde tatt uten hans vitende og den gjensidige utroskapen deres.
I sangene hans brøt også følsomheten gjennom, Hank Williams identifiserte seg virkelig med sine egne tekster. Det ble sagt av de som kjente ham at Williams aldri slapp noen helt inn på seg. Kanskje var det bitterheten og underlegenhetsfølelsen på grunn av den fattige oppveksten som ikke ville slippe taket.
Uansett ble drikkingen bare verre og verre, en form for selvmedisinering som slett ikke er ukjent fra historien til andre kjente menn.
Fikk korsett
Året 1951 markerte på mange måter toppunktet i Hank Williams’ liv. Han hadde aldri vært mer populær, og dro inn store royaltyinntekter i tillegg til pengene fra konsertene. Samtidig var det også nå den store nedturen for alvor begynte. Han hadde i mange år slitt med en vond rygg. Nå ble smertene så sterke at det ikke lenger hjalp å bedøve seg selv med alkohol. Takket være en mildt sagt tvilsom lege, fikk Williams nærmest ubegrenset tilgang på det sterkt vanedannede medikamentet kloralhydrat. I tillegg måtte han begynne å gå med korsett. Men de lange og ukomfortable bilturene fra konsert til konsert var like slitsomme og smertefulle som før.
Fremdeles var det konsertene som ga de største inntektene, men nå ble det også mer og mer vanlig at Hank Williams avlyste i siste liten. Noen ganger dukket han rett og slett ikke opp, og ved andre anledninger skal han ha vært så full at publikum krevde pengene tilbake.
Brøt med Nashville
Midt oppe i kaoset skrev han noen av sine beste og mest kjente låter. «Jambalaya» er en av dem, senere spilt inn av så ulike artister som Fats Domino og John Fogerty. «Your Cheatin’ Heart» er den siste, bitre avskjeden med Audrey. De skilte seg endelig i 1952, og bare noen måneder senere giftet Hank seg på ny med 19 år gamle Billie Jean Jones.
Samtidig brøt han med miljøet i Nashville, og flyttet bokstavelig talt tilbake til utgangspunktet, Alabama. Planen var å starte på nytt, men skjebnen og helsen ville det annerledes. 29 år gammel var Hank Williams nærmest et fysisk vrak. Han kunne være sengeliggende i dager av gangen på grunn av ryggen, og når han endelig kom seg på beina var det rett på flaska.
Den siste høsten begynte han også å miste kontroll på avføringen sin, og den nygifte Billie Jean måtte i tillegg innse at hun hadde giftet seg med en impotent mann.
Den hvite cowboyhatten
Hank Williams døde i passasjersetet på en Cadillac nær Oak Hill i Vest-Virginia tidlig om morgenen første nyttårsdag 1953. Han var på vei fra det som skulle bli hans siste spillejobb i Montgomery, Alabama. Dødsfallet er et av de mest mytologiserte i moderne musikkhistorie, selv om omstendighetene egentlig var ganske trivielle. Men heller ikke uten et visst tragikomisk skjær. Blant annet ble den ikoniske, hvite cowboyhatten hans stjålet av den lokale bensinstasjonseieren. Også en perlemordekorert pistol skal ha forsvunnet fra bilen på mystisk vis.
Det passer nesten for godt at den siste låta Hank Williams spilte inn var «I’ll Never Get Out of This World Alive».
Allerede før Hank Williams var i graven, startet kampen om arven etter ham. Moren Lilly og eks-kona Audrey slo seg sammen mot Billie Jean. De mente å kunne bevise at ekteskapet hennes med Hank ikke var gyldig, fordi det etter loven ikke hadde gått lang nok tid etter skilsmissen fra hennes forrige mann. Det endte med at Billie Jean i første omgang sa fra seg ethvert krav i boet.
Før det kom så langt hadde både Billie Jean og Audrey en periode turnert og opptrådt hver for seg under det samme navnet: Mrs. Hank Williams.
Tre generasjoner
Da Hank Williams døde, etterlot han seg den tre år gamle sønnen Hank jr., som han hadde med Audrey. Men bare noen dager etter begravelsen, fødte en kvinne ved navn Bobbie Jett en datter som Hank hadde anerkjent farskapet til og sagt seg villig til å adoptere. Nå endte det med at jenta ble adoptert av helt andre mennesker, men i voksen alder ble hun tilkjent sin rettmessige del av arven. Hun kalte seg da Jett Williams og skapte seg sin egen karriere som countrysanger.
Det er likevel hennes halvbror Hank Williams jr. som for alvor har videreført den musikalske delen av arven. Til å begynne med ville moren hans at han bare skulle framføre farens sanger sammen med det gamle bandet. Men som voksen mann gjorde Hank Williams jr. ganske andre valg, og han ble en ledende figur innenfor outlawsjangeren.
Som om det ikke er nok, har også tredje generasjon Hank Williams gjort karriere med sin helt særegne hybridform av country, heavy metal og punk! I tillegg er Hank Williams III slående lik farfaren sin.
Så da går det kanskje an å påstå at Hank Williams lever videre.