Fiolinisten Inger Hannisdal: Alene, for første gang

På sin nye plate er Inger Hannisdal for første gang helt alene, kun i selskap av fiolinen – som for anledningen er ikledd ulike metallobjekter og preparasjoner. Dette kan sammenlignes med hvordan en el-gitarist ville brukt sine effektpedaler. Forskjellen her er at alle effektene er akustiske.

Nye klanger

Hannisdal forteller at teknikken har ført til et mylder av klanger, langt unna det man er vant til å høre fra en fiolin: noen ganger låter det metallisk og industrielt, andre ganger overjordisk og fløytete. De uendrede strengene klinger mot de bearbeidede, og skaper kontraster som gjenkaller både det klare og det ugjennomsiktige, som å se toner gjennom rennende vann.

– Jeg har jobbet med dette prosjektet i mer enn to år. Da jeg startet begynte jeg å jobbe med preparert fiolin for første gang. Jeg brukte en drøy uke på å utforske disse lydene, og fant både nye klanger, et ekstra lag og en ny dimensjon i fiolinspillet, forklarer hun.

Det er alltid en mulighet for at effekter kan komme i veien for det man ønsker å oppnå i en kreativ prosess. Det gjelder å bruke dem riktig.

– Jeg har ikke ønsket å vise frem effektene i seg selv. For meg var det viktig at teknikkene skulle skape en større palett til musikken jeg har laget. De preparerte fiolinstrengene har i dette tilfellet bidratt til perkussive effekter, akkorder og overtoner som jeg har kunnet spille videre på. Det skapte et nytt veikart for meg, sier hun.

På Free Folk spiller Inger Hannisdal med preparasjoner og utvidede teknikker på fiolinen med en tilnærming som, selv om den er eksperimentell, beholder et anker i feletradisjoner.

Foto

Nabeeh Semaan

Hannisdals frifolk-rapsodier slekter like mye på samtidsmusikk og fri improvisasjon som på
feletradisjoner. Selv om dette er eksperimentell musikk, har den et tydelig anker i folkemusikken.

I låter som Lokk, Melody og Free Folk er ekkoene fra norsk folkemusikk tydelige, mens man
i Fauna kan ane gjenskinn av Hannisdals bakgrunn i musikk fra Midtøsten.

– Mye er folkemusikkinspirert, fra både Norge og Midtøsten, men jeg synes ikke sjangerbenevnelser er så interessante. Dette er ny musikk, presiserer hun.

Utforsking

For Hannisdal handlet dette plateprosjektet om flere ting. Først og fremst dreide det seg om utforsking av å spille fiolin, og hva man kan gjøre med instrumentet. 

– Så var det også første gangen jeg skulle gjøre dette i soloformat. Musikken er på en måte mine tanker som formidles musikalsk. Det er også en oppsummering av de ulike referansene jeg har opparbeidet meg, utdyper hun.

Det er et gjennomgående elve- og naturtema på Free Folk. Hannisdal har spilt inn plata på
NOTAM i Oslo, rett ved siden av Akerselva – til tider omgitt av grønn natur. Hun så plutselig overbygget av betong som ble en tematisk rød tråd i låtarbeidet. Det finnes en forbindelse mellom elver og fiolin. I mytologien knyttes fela til vann-skapninger som Nøkken og Fossegrimmen. Lytter man nøye til elva, så låter den litt som en fiolin – og lytter man lenge til fiolin, låter den litt som en fossende elv.

Plata er mikset og mastret av Cato Langnes. Coveret er laget av den libanesiske kunstneren, illustratøren og tegneserieskaperen Karen Keyrouz. Utgivelsen er støttet av Fond for Lyd og Bilde. Free Folk gis ut på Hannisdals plateselskap Fiol Rec. 9. juni. Slippkonsert var på Kafé Hærverk 4. juni.

Hannisdal beskriver følelsen før albumslippet som «godnervøs», og forteller at det blir konserter fremover:

– Det blir en ny releasekonsert på Riksscenen i Oslo 9. september. Så skal jeg spille noen konserter i Sveits, Frankrike og Norge.