Endte nesten 20 prosent høyere enn det ble budsjettert for: – Svært gledelig

– Vi har nok for vane å budsjettere nøkternt, men det endelige resultatet var uansett svært gledelig, du kan godt si positivt overraskende.

Det sier kommunikasjonsdirektør Willy Martinsen i rettighetsorganisasjonen Tono om fjorårets omsetning, som endte nesten 20 prosent høyere enn de budsjetterte for da de gikk inn i 2022.

Tonos inntekter stammer fra bruken av norsk og utenlandsk musikk på radio, TV, konserter, musikk- og filmstrømmetjenester, kafeer og annen offentlig bruk av musikk. I fjor oppnådde de det beste resultatet noensinne.

Med noen vanskelige år i ryggen, er det spesielt gledelig at det vært en sterk økning i konsertinntektene, som endte på 104 millioner kroner.

Det er det høyeste de har hatt noensinne.

Tilbake for fullt?

En undersøkelse publisert i mars viste at hele 44 prosent oppsøker kulturtilbud sjeldnere nå enn de gjorde før.

Og konsertmarkedet har endret seg markant etter koronapandemien, ifølge Norske kulturarrangører.

– Konsertmarkedet er ikke helt tilbake verken publikumsmessig eller på artistsiden. Førstnevnte kan kanskje tilskrives vaner man fikk under nedstengningen – vi ser at enkelte grupper, grovt sett de yngste og de eldste, ikke har vendt tilbake i like stor grad som andre, uttalte leder av NKA, Siri Haugan Holden, tidligere i vår til Samtiden.

Hun pekte også på kraftig økte kostnader og et mindre lojalt publikum som årsaker til at en del fortsatt valgte å bli hjemme.

Er det gode resultatet et tegn på at vi nå er tilbake til en normal konserthverdag?

– Det var ikke så mye aktivitet i konsertmarkedet i første kvartal i fjor, da det fortsatt var en periode med covid-19-nedstengninger, og aktiviteten heller ikke tok seg opp umiddelbart etter at samfunnet ble åpnet opp igjen. Til gjengjeld kom konsertene tilbake for fullt utover året, og overgikk våre forventninger, sier Martinsen i Tono.

Forskjellene i bransjen

Tonos inntekter fra musikk- og filmstrømmetjenester har vokst med 70 prosent på fem år.

Dette er riktig nok en økonomi som skaper store forskjeller mellom de som strømmes mye, og de med et smalere publikum, ifølge Tono. De fleste av deres medlemmer har lave inntekter fra strømming, og mange opplever ikke dette som en økonomi der betalingen for musikken er rimelig.

Kommunikasjonsdirektør i TONO, Willy Martinsen.

Foto

Sverre Chr. Jarild

Den store økningen i billettprisene på kultur og det som omtales som en «ekstrem vekst» i artisthonorarer har også ført til at forskjellene mellom både arrangørene og kulturpublikummet blir større.

«De store arrangørene med betydelige økonomiske muskler drar ifra resten», ifølge Norske kulturarrangører. Creo frykter at det kan bli et klasseskille mellom de som har råd til å oppleve kultur og de som ikke har det.

– Musikknæringen er nok spesiell på den måten at det generelt er mange utøvere og opphavere som skaper, utgir og fremfører musikk, men få som når så bredt ut at de har gode inntekter fra det, sier Martinsen.

Han forteller at Tonos konsertpriser baserer seg på prosentandeler av de ulike arrangørenes konsertøkonomier, og vil variere med størrelsen på konsertmarkedet generelt.

– Har du et stort publikum, vil konsertbillettene være høye, noe som også gir gode TONO-inntekter. Har du et lite publikum, blir det gjerne motsatt, men vi har likevel en minimumtariff som sikrer et rimelig vederlag. Mange medlemmer opplever nok at det er enklere å ha merkbare TONO-inntekter fra konserter enn fra strømmetjenester.

Det er så store forskjeller på strømme- og konsertøkonomiene at det kan være vanskelig å sammenlikne, ifølge ham, men inntrykket dere er at mange medlemmer synes det er enklere å ha merkbare Tono-inntekter fra konserter enn fra strømmetjenester.

– Vi ser også at det er mye høyere norskandel fra det norske konsertmarkedet enn i strømmetjenestene. På strømmetjenestene er så vidt over 10 prosent av verkene som blir spilt i Norge skrevet av TONO-medlemmer, mens det på konsertområdet er godt over 60, opp mot 70 prosent norskandel.

Rekordstor økning

Tono omsatte for til sammen 864,6 millioner kroner i 2022, opp fra 843,9 millioner kroner i 2021.

Det er en økning på 2,45 prosent.

Dersom de tar bort en covid-19-kompensasjon fra Kulturdepartementet på 33,9 millioner kroner i 2021 utenfor, er økningen på 4 prosent.