El Caco brukte den dystre tiden vi lever i som inspirasjon på sitt nye album

­Med knyttetede never og 25 års erfaring gir Lillestrøm-trioen fortsatt fansen sin massive stonerrock. Uncelebration som slippes 21. april er intet unntak, med tunge beats, kraftfulle tekster og fengslende melodilinjer.

Albumet i seg selv er et produkt av å ta tiden til hjelp, forteller vokalist og bassist Øyvind Osa. Tidligere har El Caco skrevet og gitt ut nye album nesten annethvert år, på toppen av omfattende turnéer. Nå hadde det gått syv år siden forrige studioalbum.

– Den forrige plata vår var en utagerende sak, der vi trengte å gå i studio og vræle inn noen låter. Denne gangen ville vi tilbake til det formatet vi fungerer best i: der vi kan bruke tid på å dyrke frem låtene. Det var litt tilfeldig at det tok så mye som syv år. Covid må også ta noe av skylden. Vi gjorde et par covid-konserter under pandemien, men fant raskt ut at det ikke var vår greie, sier Osa.

Med Uncelebration ønsket El Caco dessuten å hente inspirasjon fra andre steder enn øvinger og konserter. Dermed ble dette albumet møysommelig bygget opp bit for bit – på ulike steder.

– Det kjennes ikke som det er syv år siden forrige album, siden vi har skrevet og laget musikk hele tiden, men på Uncelebration ga vi oss selv mer rom. Vi møttes på øvinger hvor vi utarbeidet den grunnleggende strukturen til hver låt. Når det var gjort, gikk vi hver for oss og fortsatte å jobbe med låtene individuelt, i forskjellige studioer, forklarer Osa.

Slik er også innspillingsprosessen til Uncelebration annerledes enn fra tidligere utgivelser, nettopp fordi det ferdige albumet ble spilt inn i hele fire studioer:

Trommer ble spilt inn i Snakehips av Ronny Janssen, bass, keyboard og perkusjon i Stop Knocking Studio av Fredrik Wallumrød, gitarer ble tatt opp av Anders i Oganesh Studios Unlimited og vokal i Studio 33 av Daniel Bergstrand.

– Vi hadde idéene og skissene. Med denne måten å jobbe på fikk vi den roen vi trengte til å gjøre det vi skulle.

Lite å feire

Bandet er stolt av det de har fått til, og kaller plata «et imponerende album med en massiv sound, der hvert eneste element er finslipt til perfeksjon». Osa påpeker at dette også et album som viser frem en mer kontemplativ og sårbar side av El Caco. Den vanskelige tiden under pandemien og krigssituasjonen i Europa ble også brukt i det kreative arbeidet.

– Det har ikke vært så mye å feire de siste par årene, verken generelt i verden eller på et personlig plan. Uncelebration ble født ut av denne merkelige tiden, noe som gjenspeiles både i tekster og i albumets tema. Albumtittelen følte vi var en god beskrivelse av samtiden. Når det gjelder soundet, søker vi alltid etter å utvikle oss, men det er fortsatt umiskjennelig El Caco. Vi er tross alt fortsatt de samme tre personene, og måten vi skriver og spiller musikk på ble satt for lenge siden.

Øyvind Osa trekker frem låtene The Contortionist som en av sine favoritter på plata.

– Det er en stor låt med et spennende oppsett. Den var morsom å spille inn. Jeg liker også den siste singelen Losing It All. Her var vi nesten tilbake til røttene våre, til musikken vi syntes det var gøy å høre på på 1980-tallet, smiler han.

Slippkonsert er 6.mai på Parkteatret i Oslo. El Caco skal også gjøre noen spillejobber i sommer, og håper på mer aktivitet til høsten. Det snakkes om Tyskland, blant annet.

– Vi er litt sent ute. Så har vi blitt voksne og trenger litt tid. Vi har det ikke travelt.