– Vi har blitt mer kreative under pandemien
– Jeg er spent på hvordan det vil bli tatt imot. Prosessen har vært annerledes enn jeg har vært vant til, og under pandemien har jeg lært mye om hvordan man lager ting med enkle midler, sier Fjelldal, som har spilt inn plata hjemme i leiligheten på Ola Narr i Oslo.
Ingen Firenze-tur
Håkon Gebhardt, også kjent som trommeslageren i Motorpsycho – i bandets glansperiode – har produsert de tre siste albumene til Fjelldal. Han har imidlertid flyttet til Firenze i Italia, der han har etablert seg som produsent med eget studio, Das Boot Studio.
– Det virket vanskelig i starten, men avstandssamarbeidet med Gebhardt utviklet seg til å bli en fin måte å jobbe på, selv om jeg i utgangspunktet ønsket å dra til Italia, sier Fjelldal.
Han hadde melodier liggende, og begynte med å skrive tekster. Det var mye å skrive om etter at pandemien brøt ut. Etter hvert visualiserte en rød tråd seg, forteller artisten:
– Den handlet om å være til stede i øyeblikket, uten å måtte ta inn alle forventningene rundt deg. Låter som singelen «Ville Hester» og «Hus» omhandler dette, og er påvirket av pandemien. Det handler om stress, forventninger og frustrasjon, og fungerer som kommentarer til dette.
I 2010 ble Fjelldal signert av Warner Music, med singelen «Håbløs». Det var på denne tiden han ble kjent med Gebhardt. I dag er han på eget selskap.
Stort savn
Selv om det kreative har fungert i forbindelse med innspillingen av plata, er det andre ting som Fjelldal savner under pandemien. Venner er lite tilgjengelige, og han har ikke hatt mye kontakt med andre musikere som kan gi tilbakemeldinger underveis på låtene han jobber med.
– Jeg har jo et band og et øvingslokale. Vi pleier å jamme. Det er et stort savn ikke å kunne gjøre dette, medgir han.
Pandemien har fått meg til å tenke, over både verdiene mine og livet mitt
Når det gjelder avstandssamarbeid om musikk kan dette føre til usikkerhet hos artisten, mener han.
– Man blir jo spent på tilbakemeldingene. Under innspillingen av albumet har det stort sett vært dialog mellom meg og Gebhardt. Samtidig har pandemien merkelig nok også vært velkommen. Den har fått meg til å tenke, over både verdiene mine og livet mitt. Det har jeg prøvd å trekke noe positivt ut av, sier han.
Nervøs første gangen
Da Stian Fjelldal i 2010 diskuterte med plateselskapet om hvilke produsenter som kunne passe ham, dukket Håkon Gebhardts navn opp. Fjelldal innrømmer at han var nervøs første gangen han skulle møte Motorpsycho-legenden i studio.
– Det viste seg raskt at han var både jordnær, kreativ og dedikert. Vi har hatt et svært godt samarbeid i 12 år. Jeg har prøvd andre produsenter, men har fallt tilbake på Gebhardt, forteller han.
Ikke å kunne spille konserter for fulle saler har vært et stort problem for musikere under pandemien. Fjelldal tenker ikke så mye på konserter ennå, men forteller at mange av hans kollegaer har følt seg oversett av myndighetene. Dette gjelder spesielt frilansmusikere.
– For mange av dem er jo konsertjobber et utstillingsvindu som disse er avhengige av for å få seg jobber. Vi vet ennå ikke hvilke konsekvenser pandemien har fått for bransjen, og risikerer å få et fattigere kulturliv.
Ville Hester
«Ville Hester» er singelen på Stian Fjelldals nye album. Det er låta han har fått best respons på så langt. Den havnet på Spotifys liste New Music Friday.
– Låta handler om å slutte og bry seg så mye om det man ikke får til i livet. Jo mer man vet, desto mindre skjønner man når man blir eldre. Da kan vi lære av hestene, som ikke bryr seg. De er ville og fri. Det er en enkel melodi og tekst, men sier litt om livet, og om at det kan være lurt å stoppe opp litt og tenke, forteller han.
Fjelldal har også lært av sine egne ord: Nå skal han nyte plata, sette pris på jobben han har gjort og ikke bekymre seg over responsen.
En annen låt på plata; «Ingenting å sei», raljerer over lanseringsintervjuer i pressen der man må ha noe å melde som ikke har noe med det man skal selge å gjøre.
– Musikkjournalister i dag er ikke interesserte i den nye musikken som gis ut. Nedslagsfeltet har blitt begrenset. VG og NRK har beveget seg i retning kjendisstoff, fremfor å dekke musikkstoff, sier den tidligere journalisten som i dag er kommunikasjonsrådgiver i Riksrevisjonen.
Han liker ikke at artistene nærmest tvinges til å snakke om barn, tøffe tider og problemer, i stedet for musikken sin.
– Det er klart at man også kan snakke om dette, hvis man vil, men artister må jo få lov til å snakke om sitt virke: musikk. Jeg synes pressens unnskyldning om at det ikke selger er for tynn, sier han, og spekulerer i om musikken kjemper mot andre kunstuttrykk eller om den har mistet sin verdi for pressen.
Idéen om plata som Stian Fjelldal hadde før innspillingen med Håkon Gebhardt var annerledes enn dagens ferdige produkt. Han forteller at han hadde en konseptidé i utgangspunktet, men at han valgte å gå vekk fra den idéen. Låtene ble mer varierte i uttrykket enn det han så for seg.
– Jeg tror at innspillingsmetodene under pandemien bidro til dette. Jeg startet fra scratch på alle låtene. Det gjorde plata mer variert, avslutter han.
– Kreativiteten forsvinner ikke
Fra Firenze kan produsent Håkon Gebhardt berette om en kreativ og god prosess i forbindelse med jobben med Stian Fjelldals album.
– Behovet for å skape ny musikk og å være kreativ forsvinner ikke, selv om betingelsene endres, sier han.
Han forteller at han fikk sjokk da pandemien brøt ut i mars 2020. Han hadde akkurat etablert seg med studioet Das Boot i Firenze.
– Jeg trodde pandemien ville være over i løpet av tre måneder, men slik ble det ikke, sier han.
På en måte var det godt ikke å ha musikerne i studioet
Ifølge Gebhardt eksploderte kreativiteten under pandemien, og under arbeidet med Fjelldals album.
– Stian overøste meg med låter. Han skulle egentlig ha kommet med musikere hit, men det fikk vi ikke til. I stedet ga situasjonen meg en form for arbeidsro. Låtskriverprosessen er jo en ensom prosess, og ikke noe man egentlig gjør med et fullt band. Vi gjorde det sånn at Stian sendte meg halvferdige demoer, som vi jobbet videre med sammen. Demoer er vanskelig å gjenskape i en vanlig studiosetting. Når man er i studioet koster det penger, og folk ser på deg mens du spiller. Det kan føre til prestasjonsangst. Nå kunne jeg sitte i ro og fred og komme opp med idéer. På en måte var det godt ikke å ha musikerne i studioet, utdyper han.
Gebhardt forteller at han kom opp med bedre idéer, og at han kunne gå ut og rake løv i hagen dersom han stod fast.
– Vi jobbet frem ting som vi ikke hadde klart å få til sammen i studioet. Når vi manglet en gitarsolo, kunne vi sende filene til en gitarist i Trondheim og motta innspillingen i retur. Pandemien bidro til at vi fant andre løsninger, og skapertrangen slo igjennom.
Mobilopptak i Surinam
Produsenten har jobbet med flere plater under pandemien, og forteller om en innspilling som foregikk på enda mer utradisjonelt vis:
– Jeg jobbet med bandet Dang!!!. Der spilte én av musikerne inn via mobiltelefon i bilen sin i Surinam, mens en annen satt i Moss og gjorde sitt. Det gjelder å få musikken ut av hodet sitt, smiler han.
Ifølge Gebhardt har det vært givende å jobbe under pandemien, men det har bydd på utfordringer privat å holde hus i Italia.
– Jeg er jo gift med en italiener, og for dem er det helt krise ikke å kunne være sosiale. For nordmenn går dette greiere.
– Det virker som om det har gått greit å produsere under pandemien, men hva føler du at du har mistet i prosessen?
– Jeg har mistet produksjoner på grunn av situasjonen, men i de produksjonene jeg har jobbet med føler jeg egentlig ikke at vi har mistet noe. Hadde dette vært situasjonen for mitt gamle band Motorpsycho hadde det nok ikke gått bra. Vi var avhengige av å kunne se hverandre og spille live, også under plateinnspillinger. Men for andre band er ikke dette så viktig. Som musiker er det greit for meg. Selv om jeg har 30 års erfaring får jeg prestasjonsangst når andre er i studioet. Samtidig kan det være bra å ha et kritisk blikk på det man gjør.
Jeg var nødt til å bruke kreativiteten til å fordøye det hele
Det kritiske blikket kom likevel også i avstandssamarbeidet mellom Gebhardt og Fjelldal:
– Stian kunne si: Dette ble ikke slik som jeg så for meg. Og noen ganger måtte vi rykke tilbake til start. Prosessen hadde nok vært annerledes dersom han var her, men vi fikk det til på den måten vi ville til slutt, sier han, og legger til at moderne teknologi er god hjelp i slike situasjoner.
Kontinuerlige sirener
Da pandemien brøt ut i Italia opplevde Gebhardt og hans kone en langt strengere nedstengning enn vi hadde her i Norge.
– Vi fikk ikke en gang lov til å forlate eiendommen vår sammen. Det kunne bare være én person av gangen som dro på butikken, for eksempel. Vi satt på verandaen og hørte kontinuerlige sirener. Situasjonen bidro til at jeg murte meg inn i studioet og startet med å jobbe. Jeg var nødt til å bruke kreativiteten til å fordøye det hele. Vanligvis er det fullt av turister her. Nå var det helt tomt, som i et mareritt. Vi fikk byen for oss selv. Det var både skremmende og vakkert.
I motsetning til i Norge, rakk ikke støtteordningene for kulturlivet i Italia lengre enn to måneder. Da var kassa tom.
– Her er vi avhengige av turisme, mens Norge har oljepengene. Mange aktiviteter har måttet legge inn årene. Jeg har heldigvis klart meg godt, siden jeg har mange kunder fra Norge, sier Gebhardt.
Das Boot Studio er kalt opp etter den tyske u-båten fra Annen verdenskrig, som også ble kjent i filmen fra 1981 av samme navn. Restene av den stod lenge utstilt i Trondheim, ved siden av lokalet Gebhardt den gangen benyttet til studio i byen.
Oppdaget nytt innspillingsprogram under pandemien
Artisten Bipolar Superstar forteller at han lærte en ny og bedre måte å samarbeide med musikerne i sitt band på under pandemien. En ny programvare og lydplattform ble sentral i samarbeidet.
– Lydplattformen Sound Trap har vært viktig for kreativiteten vår i denne perioden. Programmet gjør det mulig å legge inn lydspor man har spilt inn i sanntid, slik at det automatisk oppdateres hos de andre musikerne. Det har blitt lettere å få ut kreativiteten på denne måten, forklarer han.
Bipolar Superstar, eller Stig Mass Andersen, som han heter, forteller at det har vært befriende å kunne sette opp en mikrofon på et rom, spille inn musikken og sende filene til de andre i bandet.
– Det ga meg en frihetsfølelse. Det er fullt mulig å være kreativ i et avslappende miljø. Det gir meg en annen innfallsvinkel, sier han.
Det blir enda mer lek
Etter å ha jobbet en stund, møtes bandet på Zoom og diskuterer dagens økt.
– Vi lager mye musikk nå, og er i godt driv. Det er gøy å jobbe på denne måten. Det blir enda mer lek, forklarer han.
Nå jobbes det med å planlegge hvordan låtene de har spilt inn skal markedsføres. Her er også teknologi, sosiale medier og algoritmer en viktig del av jobben.