Synger på rødlistet språk: –Jeg måtte kjempe for tilhørighet, også i det samiske samfunnet

­Noen samiske artister velger å gi sangene sine en dobbel tittel – både på samisk og engelsk. Det velger Katarina Barruk ikke å gjøre. Både fordi det er et kunstnerisk valg, det var det hun kalte sangene da hun skrev dem, men også av en annen grunn:

– At titlene mine kun er på umesamisk er neste skritt. Det er et bevisst valg. Når jeg tar det valget, så vet jeg at det blir mindre kommersielt – selv om jeg sykt skulle ønske det ikke var slik. For jeg har en drøm: Jeg vil vise de samiske ungdommene at når de går inn og hører på samisk musikk, så er det «nok» med samisk, Det samiske er godt nok, det er kult nok, det behøver ikke være noe mer i tillegg.

Men Barruk legger til at for i CD-boken vil tekstene kunne leses i engelsk oversettelse. Hun pleier også å forklare litt for konsertpublikummet.

Foto

På Katarina Barruks andresingel ut, «Jïmmatje feat. Isák», C-listet på NRK P3, har hun med seg Ella Marie Hætta Isaksen, som synger på nordsamisk, og bandet hennes. – Det var kjempegøy. Jeg tror jeg og Ella tenker likt: At det er viktig å støtte opp om hverandre, sier Katarina Barruk. Foto: Sara Berglund

– Må vi forstå hva noen synger om?

– Det er en liten utfordring for de som ikke kan samisk. Men jeg har et håp om at noen – de som er interessert nok – vil lære seg. Det er som en invitasjon til å prøve å lære litt av språket mitt. Vi måtte lære oss svensk og norsk, så det minste man kan gjøre om man er interessert i en artist er å bruke litt tid på hva sangene kan bety. Eller så trenger man ikke å skjønne, for man kan ha en god lytteropplevelse med musikk uten å skjønne hva det handler om – musikken gir mange assosiasjoner.

Kamp likevel

Katarina Barruk synger om «alt mulig forskjellig» så vel som å joike, på den nye utgivelsen.

– Jeg har laget en låt om å være til stede i nuet, om hvordan det er å navigere seg som urfolk når ting burde vært borte – men fremdeles lever. Jeg har skrevet en sang om drømmer. Albumet er også et nostalgisk tilbakeblikk over ting jeg har følt at jeg ville tenke mer over for å kunne leve som et menneske.

Musikerskapet hennes har ikke vært like aktivistisk som en del andre urfolksartister.

– Jeg er same, men jeg er også et menneske som funderer over mye av det som andre mennesker gjør. Som same har jeg rett til å leve livet mitt og lage musikken min akkurat sånn som jeg vil – som når jeg vil skrive en låt om hjertet mitt er knust eller at jeg er forelsket. Men jeg lever i min kultur, som er levende og tilstedeværende, og føler at jeg bærer med meg en kamp hele tiden. Uansett om man vil det eller ikke, så er det aktivistisk når jeg går opp på en scene og snakker samisk, fastslår Katarina Barruk – som gjorde akkurat dét under siste by: Larm.

Tilhørighet

I artikler omtales Katarina Barruk som «en av få unge samer som snakker umesamisk flytende». Hun vokste opp på svensk side av Sápmi, i Storuman i Lappland.

– Jeg fikk det hjemmefra, fra min áhttjie, min far. Han og moren min, som er svensk, var veldig opptatt av at vi skulle lære oss umesamisk. Mitt hjem gikk i bresjen for å kjempe for det umesamisk språk, for å revitalisere det. Det tok tid før jeg skjønte at den virkeligheten jeg vokste opp i, som var normal for meg, har vært egentlig en ganske ekstrem oppvekst. Jeg måtte også bære med meg kampen for dette språket hele tiden, sier Barruk – og forteller om hvordan hun gledet seg til å dra på samisk konfirmasjonsleir der det skulle «være mange ungdommer som meg».

Foto

Katarina Barruk begeistret mange på siste by:Larm. I 2022 kan hun feire 10-årsjubileum som artist - etter at hun i 2012 var årets samiske artist på den norske urfolksfestivalen Riddu Riddu. Foto: Sara Berglund

– Det var nesten ingen av de andre samiske ungdommene som visste hva umesamisk var, eller hadde hørt om det. Da måtte jeg si fra til de andre, og til de voksne, at «mitt språk finnes ikke her». Jeg måtte kjempe for å få være med, ha en tilhørighet – også i det samiske samfunnet.

Katarina Barruk snakker brennende om hvor viktig det er å ta vare på mangfoldet i språket.

– Det handler jo ikke «bare» om et språk – det bærer med seg en kultur og en kunnskap som går tapt om man ikke behersker språket. Får jeg barn, vil de vokse opp i en helt annen mulighet enn hva jeg hadde da jeg vokste opp, og det er jeg kjempestolt over.

Startet i Kåfjord

Hun er glad i Norge, som hun kaller «verdens beste land», og bor nå i Oslo. Den norske tilknytningen startet da hun i 2012 ble plukket ut som årets samiske artist på urfolksfestivalen Riddu Riddu.

– Derfor feirer jeg ti år som artist i år! Siden alt startet der, var det som om alle kontaktene jeg fikk og bygde videre på, var på den norske siden av Sapmi. Alle venner, alle kolleger var basert i Norge. Derfor ble det naturlig å komme hit. Norge har en unik og verdifull eksportvare i form av samisk musikk, eksklusiv sett i internasjonalt perspektiv. Den samiske musikken som lages her er verdens beste. Ikke bare fordi det er flere samer på norsk side i Sapmi, noe som gir et større grunnlag, men også fordi den norske kulturpolitikken gir et bedre utgangspunkt for kulturarbeidere og artister enn iallfall Sveriges, sier hun og legger til:

– Men det har vært en kamp, der andre samiske artister har banet vei, så vi kan ha det slik vi har det i dag.

Katarina Barruk sitter også i Music Norways råd for større flerkulturelt mangfold, kalt Endringsagentene.

– Vi jobber for mer mangfold innenfor musikkbransjen, og hvordan man kan inkludere flere perspektiv. Det gir meg mange tanker, ikke så mye fra det samiske perspektivet som at jeg lærer mye om utfordringene til dem som kommer fra andre kulturer.

Dette er albumtittelen

Tittelen på Katarina Barruks nye album er «Ruhttuo», som betyr boreal – nordlig – barskog på umesamisk.

– Det er en skog som er ganske tett, ganske fuktig, og der det vokser mange arter. Dette albumet er veldig personlig for meg, mye av låtskrivingen utgår fra det universet jeg lever i. Og en slik skog har jeg vokst opp med, og har et nært forhold til, sier Barruk – som fikk en fotograf til å følge seg til fjells til barndommens skog, fordi det føltes viktig.

– I en slik skog er det mye biologisk mangfold. Mye forskjellig liv, på en helt annen måte enn i skog som er hugget ned og plantet ny. Det kan symbolisere det jeg har prøvd å ta fatt i på låtene – hvor mangefasettert livet er å leve for et menneske. For i den skogen kan du se trær som har blåst over ende, og ligger der og råtner. Det ser kanskje ikke hyggelig ut, men er også et symbol på at livet også kan være slik.