Etter to år med pandemifestivaler, var festivalledelsen spent på om Notodden Blues Festival ville gjenoppstå som før. Det gikk fint. Foto: Tove Andersson.
Stinn brakke på Notodden Blues Festival, tross usikkerhet på forhånd
– Kjærligheten fra publikum har vært overveldende, sier festivalsjef Jostein Forsberg etter fire festivaldager som igjen har vist at Notodden Blues Festival har evne til å tilpasse seg, utvikle seg og bli en festival uten generasjonsskiller.
Mens andre festivaler i Norge har merket en publikumssvikt på 20–40 prosent, satset Notodden Blues Festival på at den store folkefesten skulle gjenoppstå, 34 år etter starten i 1988.
– Vi har gjort vårt beste, tatt opp det nye og beholdt det gamle, sier Forsberg.
– Og vi er trygge på overskudd med 22.000 solgte billetter, legger styreleder Runar Lia til.
Under festivalåpningen nevnte den entusiastiske Notodden-ordføreren, Gry Fuglestveit, at Notodden Blues Festival er den enste festivalen som har holdt det gående, selv under de to pandemiårene.
Ingen selvfølge
Med en festival i fullformat 4.-7. august lovte festivalsjefen en uforglemmelig festival etter to pandemi-festivaler, men det var på ingen måte en selvfølge. I år har vært en ny omstilling med stor usikkerhet, men festivalen har brukt alt av tidligere erfaring, gjennom snart 35 år, for å skape en god festivalopplevelse.
– Ja, det er tre år siden sist – og det kriblet litt i magen å ha en åpningsseremoni til en fullskala festival igjen. Vi visste ikke om publikum ville møte opp og var spente, men jeg tror vi har klart det, sier festivalsjefen, som blir avbrutt under intervjuet av folk som vil takke for årets festivalopplevelse.
Festivalsjef Jostein Forsberg (venstre) og styreleder Runar Lia. Foto: Tove Andersson.
Mye var usikkert, infrastrukturen var ikke på plass, strømprisene gikk i været og ingen visste om det ville bli en ny pandemi. Styreleder i NBB (Notodden Blues Festival), Runar Lia, forteller om utfordringene under planlegging av festivalen.
– Vi har hatt bekymringer med de økte kostnadene til strøm, materialkostnader, endringer i dollarkurs og eurokurs. Hvor stort overskudd festivalen får er det ikke mulig å si i dag, men så lenge vi går pluss, er vi happy, sier Lia, som også trekker frem at næringslivet stiller opp for festivalen.
– Det årlige seminaret tilknyttet festivalen, Blues Business, ble en suksess, i år med søkelys på det grønne skiftet. Det er neppe noen festival som har maktet å hente to statsråder til et slikt seminar før, sier han fornøyd.
Terje Aasland, Olje- og energiminister, trakk frem festivalens satsning på de unge under åpningstalen.
– Framtida ligger i ungdom, og det tar dere på alvor gjennom å heise fram unge artister – både lokale og nasjonale. Som arbeidet med ungdom gjennom Little Steven's Blues School og talentscenen NBF UNG. Notodden er på vei opp med sterke selskaper som ligger i front når det gjelder ny teknologi som blir viktig for det grønne skiftet. Det er optimisme og behov for mye arbeidskraft på Notodden, det gleder meg stort, både som olje- og energiminister, og spesielt som telemarking.
Festivalen innleder med ungdom fra Little Steven’s Blues School, fortsetter med unge artister og store opplevelser spredt på spillesteder under hele festivaluka samt Union Blues Cup, en konkurranse mellom påmeldte band. I år gikk seieren – og mulighet til å bookes inn på bluesklubber i inn – og utland i et år – til Odin Langbakk (20), som tidligere har gått til topps i Norske Talenter.
Apropos talenter: Amerikanske Adam Douglas, som har gjort nordmann av seg og vant Spellemannprisen 2021 i klassen blues for sitt fjerde album, «Better Angels» fra 2021, vant til sin store overraskelse NBFs bluespris og kvitterte med sine egne låter.
Markedsføring og post-pandemi
Festivalen har arbeidet med en strategiplan for de kommende årene som skulle fungere både som et styringsdokument og et verktøy i arbeidet med Notodden Blues Festival 2019. Pandemifestivalen i fjor har ikke endret på dette, og festivalen har ufortrødent fortsatt arbeidet med planen, som både inneholder økonomi, inkludering av hele Notodden, en åpnere musikalsk profil og å forbedre publikumsopplevelsen.
Når Telemark skilles fra Vestfold og har en ambisjon om å bli kulturfylket, er Notodden en del av dette. Det er ikke tilfeldig når unge og eldre står inne i Hovigs Hangar og synger med allsangfakter til både De Lillos og BigBang. Det er en åpnere musikalsk profil som favner bredere – og som for mange kan bli en introduksjon til bluesen.
– Dette skal være en musikkfestival for alle aldersgrupper og jeg tror vi har lykkes med det. Jeg traff ei ung jente fra Bergen som var her for første gang og hun fortalte at hun hadde hatt så sterke opplevelser at hun kommer tilbake neste år, sier Forsberg.
BigBang i aksjon på årets festival. Foto: Tove Andersson.
Godt har det også vært at «veteranene» kommer bort og takker for at de små, intime klubbene, Myrens Dam og amfiscenen foran Bok- og Blueshuset er tatt i bruk. Det er scener med helt spesiell atmosfære på hver sin måte. Myrens Dam har jo vært borte noen år fra festivalstrukturen. Nå blir med igjen i fullskala festival for første gang på lenge.
– Hvordan markedsfører dere en festival som allerede to år tidligere hadde gått ut med brask og bram – og så blir det utsatt?
– Dette var en situasjon vi aldri hadde vært borti. Vi valgte å markedsføre oss som det vi er, med den historien vi har, sier Forsberg.
Han tenker på Notoddens identitet som bluesby, noe som ble vist i dokumentaren «Bluestown Rising» på NRK før festivalen. Filmen oppsummerte Notoddens identitet som bluesby og hvordan bluesfestivalen var med på å skape optimisme da industrien for alvor la ned på Notodden midt på 1980-tallet.
Internasjonal festival
En av de større og svært merkbare endringene fra pandemifestivaler generelt er selvsagt de utenlandske artistene, som Shemekia Copeland, en som enkelte trakk fram som den aller beste konsertopplevelsen i år på intime Notodden teater.
38.000 besøkte årets bluesfestival. Foto: Tove Andersson.
Store navn i blueskretser som Jimmie Vaughan, den 23 år gamle Grammyvinneren Christone «Kingfish» Ingram fra Notoddens vennskapsby Clarksdale, Kyla Brox & Danny Blomeley, George Thorogood & the Destroyers og entertainere som «Vintage Trouble», bidro til at publikum kunne gjenkjenne festivalen, en festival som enkelte hadde besøkt siden starten. Men, så var det likevel de norske artistene som skulle samle generasjoner – og få tårene til å renne.
Alltid Norsk
Uansett store, utenlandske navn, har Notodden Blues Festival alltid greid balansegangen mellom norsk-utenlandsk, blues-sjangerblanding og hatt et ønske om å trekke fram kvinnelige artister. Tidligere Spellemannvinner Rita Engedalen slapp et nytt og etterlengtet album «Sun Will Come», som publikum i det fantastiske konsertstedet i historiske Myrens Dam, fikk høre. Noen hadde funnet seg en plass i en fjellhylle – og vaktene sørget for solbeskyttelse.
– Booking av norske artister er «grunnlovsfesta» i festivalens egne statutter i stiftelsen Notodden Blues Festival – og paragraf 2 er urokkelig, ganske enkelt – den er hogd i stein», har Jostein Forsberg uttalt tidligere.
De store norske artistnavnene var på plass, CC Cowboys, Erlend Ropstad, Rita Engedalen, Notodden Blues Band, som var med i 1988, The Norwegian Soulband, som solgte ut billetter raskest på festivalen under pandemien, fjorårets Union Blues Cup-vinnere Soft City fra Oslo, Sven Zetterberg Tribute Concert med Mr. Bo & Knut Reiersrud, The Jelly Roll Men og telemarksblues, en egen sjanger som bandet Resjemheia står for – et spennende lydbilde fra sistnevnte spredte seg oppover Storgata fra Folk & Blues Stage.
Publikum tok i bruk fjellhyller i sola. Foto: Tove Andersson.
Blant publikum satt Anne-Bett Bowitz Haug fra Drammen som viste frem en «smørbrødliste» som bare besto av de små, intime scenene. Ingenting kunne måle seg med dem. Bak henne satt en gjeng som skravlet og skålte, men snart tok det som skjedde på scenen over og det ble stille. Tårene fylte øyekroken og notoddenfølelsen tok over. Med småklubbene tilbake, gatebluesen tilbake, Bok- og Blueshuset som konsertlokale, musikk på torget, Bellman på hjørnet, Folk & Blues Stage og mange, mange flere scener som holdt åpent ut i de små timer, holdt bluesbyen løftet sitt om en uforglemmelig festival.
Den lille krisen
Det skjedde siste dag: «Det er så mye publikum! Det er kø langt nedover gata!» Avslutningskonserten «Somliga går med trasiga skor», var i år den 12. i regi av NBF og norsk fagbevegelse – en gratis solidaritetskonsert som i år sprengte kapasiteten i Hovigs Hangar. På scenen sto Øystein Sunde med bandet «Meget i Sløyd» og Staffan William Olssons blåserrekke Sharp Nine, koristene fra «Erfarne Kvinnfolk» og Tor Welo fra Vazelina Bilopphøggers på piano.
Sammen sto 15 mann og kvinner for avslutningen med ikoniske låter som «Kjekt å ha», «Barkebille Boogie» og «Bleieskiftarbeider», men Sunde står også bak flere låter med blues i tittelen! «Blues for en god venn» ble skrevet av Øystein Sunde og Fredrik Wibe, utgitt 27. september 1976. «Yrkesveileder blues» er skrevet av Øystein Sunde og utgitt februar 1974, så de som stadig spør «Men er dette blues a’?» får her svaret «Du må’kke komme her og komme her». I år måtte altså publikum avvises i døren fordi kapasiteten i den store hangaren ble sprengt.
– Takk til publikum, takk for at dere kom. Takk for at vi greide dette sammen, sa Jostein Forsberg på avslutningskonserten.
Festivalsjef Forsberg takker publikum for en vellykket festival. Foto: Tove Andersson.
Men festivalsjefen bidro selv til en av de sterke opplevelsene da han og bandet Spoonful of Blues opptrådte på en av de intime klubbscenene under festivalen.
– Årsaken til at festivalledelsen føler at de får så mye kjærlighet fra publikum er at de gir så mye, sa en festivaldeltaker, som fortalte at takknemligheten lyste – både fra publikum og fra scenen.
– Godfølelsen er tilbake, konkluderte festivalsjefen, som takket ydmykt for innsatsen til de frivillige og garanterte ny festival til neste år.
Også det 534 kvadratmeter store blueskunstlerretet, malt av Cristen Craven Barnard fra Mississippi, er tilbake på torget og hjalp publikum, som koste seg tett i tett i finværet i fire dager, med å glemme pandemiårene – og i stedet se frem til neste års festival.