Skal styrke kompetansen i musikkbransjen og samle den igjen etter pandemien

De regionale musikkontorene er den første inngangsporten til musikkbransjen for mange unge, håpefulle musikere og andre aktører i musikkbransjen.

Prosjektleder i Musikkontoret.no, Tord Litleskare, var selv en av disse, da han som ung rocker skulle ta steget ut i bransjen.

– Jeg er fra Bergen, og meldte meg inn i Brak sammen med rockebandet mitt. Der opplevde vi at vi fikk veiledning og gode råd, og vi ble mottatt med respekt, forteller han.

– Det er bare syv regionkontorer. Hvorfor er det ikke et kontor i hvert fylke, for eksempel?

– Det burde vært flere enn syv. Brak i Bergen var det første kontoret som ble opprettet. Bakgrunnen for dette var at en gjeng rockemusikere var lei av det var finkulturen som satt igjen med pengene fra tilskudds- og støtteordninger. I dag har fordelingen heldigvis jevnet seg ut, og kompetansen deles på tvers av sjangere, sier han.

Interesseorganisasjonene

I løpet av de siste to årene har det vært en voldsom kompetanseflukt fra musikkbransjen. Det er utfordringer innen mange fagfelt, som for hos eksempel lyd- og lysfolk, som har omskolert seg seg og skiftet beite. Det er flere underleverandører som har gått konkurs og musikere som har sett seg nødt til å selge instrumentene sine. 

Musikkontoret skal også hjelpe konsertarrangører, lyd- og lyspersonell, produsenter, markedsførere, plateselskaper, bookingbyråer og alle aktører som på en eller annen måte jobber med musikk

Med lanseringen av Musikkontoret, er målet ikke bare å heve kompetansen i norsk musikkbransje for å sikre en trygg og bærekraftig fremtid for norsk musikk, men også å samle den, ifølge Litleskare. 

– Det er med andre ord ikke bare en ressurs for musikere. Musikkontoret skal også hjelpe konsertarrangører, lyd- og lyspersonell, produsenter, markedsførere, plateselskaper, bookingbyråer og alle aktører som på en eller annen måte jobber med musikk – om de så har juridiske spørsmål, trenger inspirasjon eller trenger hjelp til å komme i kontakt med de riktige folkene.

– Dere har fått med dere 12 interessorganisasjoner på laget, blant andre Creo og Music Norway Tente disse organisasjonene på idéen med en gang, eller var det også noen som var kritiske?

– Det har vært en gradvis modning av samarbeidet. Vi måtte jo lage ferdig prosjektet først, men jeg er imponert over at disse organisasjonene har gitt oss tilliten før tjenesten lanseres. Nå har vi begynt prosessen med å lage innhold sammen med dem. 

Det er mange forvirrende navn på organisasjoner i norsk musikkbransje: Gramo, Fono, Tono

Han forteller at han ikke har opplevd kritiske røster i forhold til prosjektet eller ressursportalen fra noen av organisasjonene, selv om noen har valgt å sitte på gjerdet for å se hvordan prosjektet tar form.

– Det er heller ikke første gangen dette har blitt forsøkt gjennomført. Vi skal også være klare over at mange av disse organisasjonene har svært få ansatte, og at det er forståelig at noen av dem ønsker å avvente, sier Litleskare.

Målsetningen

I ressursportalen skal aktører i musikkbransjen kunne finne frem til det som er relevant for akkurat deres virksomhet. Det krever et bredt samarbeidsnett, slik at man kan være relevant for alle.

Drømmen til Litleskare er at alle som bruker nettsiden skal kunne oppleve dette: å finne frem i musikkbransjen, gjennom praktiske artikler, støtteordninger, tips til hvordan man booker spillejobber innen sine sjangre og råd fra forbilder – for å nevne noe.

– For eksempel er det mange forvirrende navn på organisasjoner i norsk musikkbransje: Gramo, Fono, Tono. Og mange av dagens nettressurser er utdaterte. Vi jobber for at aktørene i musikkbransjen skal bli sendt videre til en relevant organisasjon, raskt og effektivt. Så er det viktig at vi unngår byråkratspråk, og heller kan kommunisere på det vi kaller menneskespråk, smiler han.

Litleskare ønsker også at aktører skal kunne knyttes tettere sammen.

– Åtte organisasjoner skal ikke måtte lage hver sin oversikt over tilskuddsordninger, for eksempel. Det har ingen hensikt.

Støttet av Kulturrådet

Musikkontorets prosjekt er støttet av Kulturrådet, under Kreativ næring, som er en ordning som skal bidra til at norske kunstnere og kulturaktører oppnår økte inntekter gjennom kunstnerisk virksomhet. Støtten har de fått i en oppstartsfase i perioden 2020 til 2022.

– Det har vært viktig for oss at brukerne får en rask oversikt over frister, for eksempel, før de går videre til den relevante organisasjonen for å søke støtte. Skal de søke hos Kulturrådet, bør de inn på deres sider først, fremfor å kjøre i gang på egenhånd.

Redaksjonelt innhold

Musikkontoret vil også fungere som et redaksjonelt medium, og bestå av artikler, guider og inspirerende intervjuer med relevante bransjeaktører, som kommer med tips, historier og erfaringer fra sin karriere.

Med musikkontoret ønsker vi å «demystifisere» alle aspektene rundt musikken

Der kan man blant annet lese intervjuer om hvordan artister jobber med markedsføring, tips til søknadsskriving, hvordan det er å jobbe i et plateselskap i Norge – til hvordan man planlegger turnéer og festivaler. 

– Vi vet at mange opplever musikkbransjen som noe mystisk. Med musikkontoret ønsker vi å «demystifisere» alle aspektene rundt musikken. Helt fra musikken lages – til den fremføres på en scene foran et publikum, spilles på radio eller oppdages via spillelister. Samtidig som vi skal presentere relevant innhold for erfarne bransjeaktører, sier Litleskare.

Han forteller at tekstinnholdet er delt mellom guider, maler og etter hvert podkaster, og at målet er å oppnå at brukerne opplever innholdet som en oversiktlig måte å løse de konkrete problemene de står overfor.

– Artiklene tar for seg konkrete problemer. Mye av det folk lurer på, er det imidlertid ikke to streker under svarene på. Et eksempel på noe jeg mener blir en ressurs for brukerne er samarbeidet vi har med et regnskapsbyrå: byrået hjelper brukerne med hvordan de kan oppgradere et enkeltpersonforetak til et aksjeselskap.

Han påpeker at det er viktig at ressursportalen kan tilby konkrete cases som kan belyse erfaringer. I tillegg trekker han frem bredden i musikkbransjen, som ikke har vært tilgjengelig tidligere:

– Organisasjoner innen jazz, viser, folkemusikk og konsertarrangører er med på laget.

Per i dag er Litleskare den eneste ansatte i Musikkontoret, men han samarbeider med folk i organisasjonene og trekker spesielt frem Leif Haaland i MØST som en viktig ressurs.

– I tillegg bruker vi dyktige frilansere, avslutter Litleskare.

Organisasjonene

De syv regionale musikkontorene som deltar i prosjektet er:

• Brak

• Møst 

• Star 

• Tempo 

• Nord

• Sørf

• Øks

De 12 interesseorganisasjonene som deltar i prosjektet er:

• BandOrg

• Creo 

• FolkOrg 

• Fono

• GramArt 

• Kulturrom

• Music Norway

• Musikkforleggerne

• NOPA

• Norsk jazzforum

• Norsk viseforum

• Norske konsertarrangører