Rita Engedalen: – Vi trenger fortsatt flere jenter som spiller gitar, skriver låter og synger blues

Albumet, som passende nok slippes løs under Notodden Blues Festival første helgen i august, er hennes syvende. Og hun har brukt lenger tid enn hun pleier mellom utgivelsene.

– Det å gå i studio ble mer skummelt denne gangen enn før, for jeg hadde litt forventninger til meg selv – og hadde vært lenge borte.

«Sun Will Come» er fylt med hennes egne låter, skrevet gjennom et par år der hun bevisst og ubevisst prøvde å flytte sine egne, musikalske grenser. Hun valgte også en utradisjonell kar i bluesverdenen, Christian Engfelt, til å mikse platen.

– Jeg ville ha en ny produsent som ikke hadde kjent meg «i alle år», til å se på det jeg kom med. Det var en spennende reise. For nå er det ikke så polert lenger, sier Rita Engedalen.

Aldri utlært

Gjerne kalt «den definitive norske bluesdronningen» har hun vunnet én Spellemann, vært nominert til ytterligere to, og vunnet festivalens egen Bluespris. Hun har i 25 år spilt med bandet sitt, der Morten Omlid og Eskild Aasland nå har fått selskap av Bård Gunnar Moe på den nye platen.

– 25 år er veldig lenge, det. Man er fortsatt ikke utlært – og nye ting dukker opp og pulserer hos meg, både som bluessanger og låtskriver. Musikkbransjen endrer seg hele tiden. Men det som aldri forandrer seg, er at det fortsatt er like deilig å spille foran publikum.

Denne gangen byr hun på musikk i spennet fra Sørstatenes blueslandskap der hun har spesiell forkjærlighet for den rytmiske Hill country-bluesen, via gospel, roots og folk til nedstrippet akustisk – og drivende rock. Hun forklarer det med at «livet går videre», der hun lytter mye til annen musikk, og tenker annerledes når det kom til arrangementer.

Fikk to liv

En av låtene var med på en tidlig plate, «I Am Changed». Da hadde hun med Ketil Bjørnstad på piano. Det er en sterk tekst for henne, den handler om å miste noen. Hun kaller det en sang til alle om at vi kommer til å oppleve ting i livet som kan være beintøffe.

– Du har ikke noe valg, du må være her. Kanskje må vi jobbe mer for å akseptere at vi forandres, godta at vi ikke kan være som før; at vi ikke må strebe etter å bli som vi var, sier Rita Engedalen – som ellers styrer unna å forklare låtene sine for å la lytterne kunne tolke det til sin låt.

– Noen låter legger du vekk og spiller ikke live. Da jeg tok opp låten etter mange år, kom publikum bort; noen har grått, andre har fortalt om sine tap. Jeg har også spilt den nedstrippet på små scener, da blir den ekstra sterk. Musikalske kolleger sa at jeg måtte spille den inn på nytt. I hodet mitt hørte jeg uttrykket til Nils Petter Molvær på den. Jeg tok kontakt og han sa ja med en gang.

Låten fikk to liv, og Rita Engedalen merker også hvordan hun selv er mer modig i dag og tør mer – tør å snakke ut om sterke setninger som «I am changed and still here».

– Jeg er opptatt av at musikken min skal høres – og at noen faktisk vil ha godt av å høre på den. Derfor må jeg være ærlig og usminket med hva jeg gjør. Jeg kan ikke være noen andre.

Kvinneinspirasjon

Til neste år kan Rita Engedalen feire 20-årsjubileet til sitt konsertkonsept «Damer i Blues», sammen med Margit Bakken. Og fremdeles lar hun seg inspirere av sine kvinnelige sangerforgjengere.

– Det er så mange kvinner i bluesen vi kunne nevnt. Tittellåten «Sun Will Come» ble jeg inspirert til å skrive av å lytte til Odetta Holmes. Jeg prøver å utfordre meg selv i musikken ved å lytte til andre, og hun har en litt gammel måte å synge blues på, tidvis med litt falsett. Det var en ny måte å synge på for meg, en annen type bluesvokal.

Albumets eneste coverlåt er skrevet av hennes forbilde, Hill country-sangeren Jessie Mae Hemphill (1923-2006). Tidligere har Rita Engedalen skrevet flere låter om henne, men nå tolket hun hennes «Black Cat Bone» på sin måte. De to ble kjent i 2003, og holdt kontakten til Hemphills død.

– Jeg rakk å synge «She's The Queen of Hill Country Blues» på telefonen her fra Jondalen for henne. «Jeg er ikke dronning», sa hun til meg da hun hørte sangen. Jeg har alltid besøkt graven hennes når jeg har vært i Sørstatene.

Slipp dem frem

Rita Engedalen har som alltid med gjester på albumet sitt. I tillegg til Molvær er det Daniel Eriksen og Mattis Kleppen på «Black Cat Bone», og Tuva Syvertsen på a cappella-låten «Colors in the Rain», der Ma Rainey og Billie Holiday hylles for sin rettferdighetskamp gjennom musikken.

Det blir konsert i anledning slippet av «Sun Will Come» under Notodden Blues Festival. Det skjer på festivalhistorisk grunn i Myrens Dam fredag 5. august. Engedalen skal også snakke om blues under festivalen, på et Bonus Track-arrangement der hun både forteller om platen – og om kvinner i blues.

– Notodden har vært ganske flinke til å ha kvinnelige artister på programmet, og det har vært flere søndagskonserter med bare kvinnelige utøvere. Jeg tenker at vi trenger fortsatt flere jenter som spiller blues, som spiller gitar, skriver låter og synger. Slipp dem frem! Jenter – kvinner – uttrykker en annen ting i tekster og musikalsk uttrykk fordi vi er kvinner. Vi har andre ting å formidle, og det trenger samfunnet å høre.