– Da folk spurte hvem jeg var, kom regissøren og hjalp meg litt

Ary har gjort inntrykk med åpenheten om sorgen hun føler etter at tvillingbroren tok sitt eget liv, og musikken den resulterte i. Nå debuterer hun som filmkomponist i en ny ungdomsserie, «Alt vi elsker».

Ary ser parallellen mellom sorgtemaet på debutplaten «For evig» og musikken som følger handlingen i «Alt vi elsker», som tar for seg en ung gutt som blir radikalisert i sin søken etter tilhørighet.

– Mitt eget album handler om å miste min bror, og jeg føler at det å lage musikk som akkompagnerer en ung manns reise for å finne ut hvor han hører hjemme, har vært en naturlig forlengelse av mitt uttrykk. Selv om tema og historie er forskjellige, så kjenner jeg igjen mye av det samme, sier Ary.

Flere av låtene på «For evig» er også å høre i serien, som har premiere 17. februar på TVNorge og Discoverys strømmetjeneste.

– Jeg var veldig nervøs for at jeg ikke skulle klare det, for det var et stort oppdrag å få som mitt første oppdrag. Så jeg hadde litt impostorsyndrom, smiler Ary, som møtte skuespillerne på en såkalt wrapfest før hun begynte arbeidet.

– Når folk spurte hvem jeg var, kom regissøren og hjalp meg litt: Han sa «dette er komponisten».

Holdt tilbake

Ary dukket opp som et stjerneskudd i 2016. Hun ble kåret til den artisten som flest bransjefolk hadde tro på av Musikknyheter, høstet mengder med omtale og ettertraktede spillejobber blant annet på Øya. Så stilnet det – og først nå kommer debutalbumet.

Årsaken er ikke alene det som skjedde med broren, forteller hun til NTB:

– Det er noe som har holdt meg tilbake som artist, noe jeg har vært i snart ni år med en karriere som har gått bra. Men jeg har aldri følt jeg har hatt den store debuten. Det har vært en velsignelse – og en forbannelse. Jeg har aldri blitt invitert til Spellemann eller de arenaene som er laget for å hedre artister, fordi jeg aldri har laget ting som er fullstendige nok til å bli nominert, sier hun skrått.

Ary tok tøylene i egen hånd – og lærte seg å produsere sin egen musikk. Med en latter hevder den nå 28 år gamle artisten at hun «hadde prinsessesyndrom» – og frem til da hadde ventet på at noen skulle komme og fortelle henne hva hun skulle ha på seg og hva slags musikk hun skulle lage.

Prinsessesyndrom

For Ary er også produsent for debutplaten og løftes nå frem som et forbilde innen elektronikasjangeren.

– Det å lære meg å produsere var akkurat det jeg trengte. Jeg har holdt på med det i kulissene hele tiden fordi jeg syntes det har vært gøy. Med på et tidspunkt, i 2019, så skjønte jeg at jeg aldri kom til å møte den rette som kom for å redde meg.

Ary ler og hevder hun «hadde prinsessesyndrom» – at noen skulle komme og fortelle henne hva hun skulle ha på seg og hva slags musikk hun skulle lage. Hun pleide «å spørre alle om det var bra».

– Jeg var veldig åpen for å få inn en Prince Charming i livet mitt, men fikk inn mye frosker i stedet. De sjefet og skulle fortelle meg hva jeg skulle gjøre, og da ble jeg kjempesint. Det var jo min egen feil, denne uendelige loopen med frosker. Jeg erkjenner at det var jeg som ba om å bli reddet, og det var ingen som visste hvordan. Da var det ikke rart i at de ikke fikk det til! Jeg måtte finne en måte å stole på meg selv, og få frem min indre stemme – det jeg selv synes er kult eller ikke. Nå lager jeg musikk helt alene. Det føles som jeg har tatt en utdanning – som å ta en master. Det betyr kanskje at man er god nok, sier Ary og legger til:

– Nå føles det som om jeg sementerer mitt artistskap, nå føler jeg meg som en ekte artist som har fullført et ordentlig verk. Og det på egen hånd.

Føler på dualiteten

«For evig» har fått svært gode anmeldelser. Det gir Ary blandede følelser, røper hun.

– I utgangspunktet føles det helt absurd å skrive et popalbum om død og sorg. Det er rart å promotere det og snakke åpent om noe som er så sårt – og så skulle selge billetter. Jeg kjenner på dualiteten i å skulle lansere en karriere basert på det, sier hun og sikter til at «For evig» er det etterlengtede debutalbumet fra henne.

– Åpenheten gir mening – men av andre grunner for meg. Men dette er det eneste jeg har brydd meg om, det er livet mitt nå, derfor gir likevel det mening. Jeg så en NRK-dokumentar om kunstnere og hvordan det for dem er en selvfølge at de lager kunst om det som berører dem og opptar dem. I musikk er det ikke like selvfølgelig at man har fokus på det – mange musikere velger ikke å involvere sitt private liv i musikken sin.

Arbeidet med «For evig» har vært en viktig del av Arys sorgprosess. Hun kunne få være i sorgen, jobbe med sorgen i halvannet år. For etter at broren Andreas døde fikk hun en stor respekt for det som hadde skjedd. Og hennes måte å vise respekt på, er det vi nå hører på platen, forklarer hun:

– Min måte å vise respekt på, det som føltes riktig, var å være i sorgen. Det hadde ikke føltes riktig å skrive en poplåt om noe annet. Jeg var bekymret for om jeg var for spesifikk, men har fått tilbakemelding fra en av mine nærmeste venner, som bruker musikken min til å komme i kontakt med sin egen sorg som handler om en forelder. Det er jeg glad for, at det kan komme noen andre til nytte. For det kom meg til nytte også, å få lov til å skape det.