Oslo-Filharmonien kritiseres for å være lite fremtidsrettet ved å spille hovedsakelig «gammel» musikk. Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Krass kritikk til symfoniorkestrene for å prioritere «gammel» musikk
I musikkbransjen er det de store klassiske institusjonene som får mest støtte. Det gir makt til å velge hvilke komponister som får repertoaret sitt fremført, skriver Aftenposten. Aktører i bransjen reagerer på at de store orkestrene ikke tar mer ansvar for å fremføre musikk komponert av nålevende komponister.
I sesongen 2022/23 har Oslo-Filharmonien 10 konsertprogram med ny musikk av totalt 101 konsertprogram.
– Institusjonene spiller gammel musikk som i stort flertall er skrevet i andre land. De blir snevrere og snevrere. Henvender de seg til slutt til en så liten del av befolkningen at det ikke lenger blir relevant med store, statlige overføringer? spør Eirik Raude, festivalsjef for Risør Kammermusikkfest og tidligere slagverker i Oslo-Filharmonien.
Også komponist Marcus Paus ser bekymringsfullt på situasjonen. Han mener altfor mange nye komposisjoner havner på skraphaugen etter å ha blitt spilt én gang, ved at verkene aldri får en reell sjanse til å etablere seg som repertoar.
Komponist Marcus Paus er blant dem som savner at orkestrene fremfører mer nyskreven musikk. Foto: Roar Vestad
Avviser kritikken
Ingrid Røynesdal, direktør for Oslo-Filharmonien, avviser kritikken. Hun viser til at orkesteret bestilte 15 verker til Oslo-Filharmonien sitt 100-årsjubiluem i 2019/2020. Hun erfarer at ny musikk må kurateres i en kontekst for at den skal nå ut til et stort publikum.
– Vi er ikke bare opptatt av hvilke verker vi setter på programmet, men også å få musikken ut til så mange publikummere som mulig, sier hun til avisen.
Hun påpeker at deres ansvar også er å formidle historisk musikk, og at ingen andre enn de største institusjonene kan fremføre det store, klassiske, symfoniske repertoaret.
Møter velvilje
En repertoarundersøkelse fra 2019 viste at det er de store orkestrene som spiller minst ny musikk, men at det var en liten bedring fra tidligere år. Jørgen Karlstrøm, styreleder i Norsk Komponistforening, mener de store institusjonene kunne gjort mer for at musikken som komponeres i dag blir spilt:
– Vi er i en positiv dialog med orkestrene og møter stor velvilje. Likevel synes vi det går for sakte, sier han til avisen.