Musikkhøgskolestudenter sliter mer med helsen enn andre studenter

CEMPE (Centre for Excellence in Music Performance Education) ved Norges musikkhøgskole (NMH), Norsk teater- og orkesterforening og CREO - forbundet for kunst og kultur sin konferanse «Musicians' and Performing Artists' health and performance – Integrating body and mind» (MHPC22), startet torsdag. Arrangørene håper arrangementet kan bidra til etablering av et nasjonalt nettverk for scenekunstmedisin.

– Vi ønsker å få mer og bedre forskning på feltet, økt kompetanse og et bedre tilbud til utøverne- både når det gjelder forebygging, behandling og rehabilitering, sier Ane Hagness Kiran fra CEMPE.

Over 90 prosent av strykere og slagverkere kommer til å oppleve fysiske plager i løpet av yrkeskarrieren

Første foredragsholder under konferansen, Hans-Christian Jabusch, leder for en poliklinikk for musikere med spille-relaterte lidelser og veileder for det forebyggende programmet for musikkstudenter ved Hochschule für Musik Carl Maria von Weber i Dresden, viser til undersøkelser som er gjort på feltet. En undersøkelse av orkestermusikere fra 2012 viser at 91 prosent strykere kommer til å oppleve spille-relaterte smerter i løpet av yrkeskarrieren, 88 prosent av treblåserne, 86 prosent av messingblåserne og 92 prosent av slagverkerne. 

Også yngre musikere rammes. For musikere mellom 7-17 år viser en undersøkelse fra 2011 at 69 prosent av strykerne, 76 prosent av treblåserne, 58 prosent messingblåserne og 69 prosent av slagverkerne vil rammes av spille-relaterte plager. 

En undersøkelse gjort i 2021 blant 340 musikkstudenter som opplever spille-relaterte plager, viser at nakken er mest utsatt. 59 prosent av deltagerne i undersøkelsen opplevde smerter i nakken. Som nummer to og tre ligger høyre skulder (43 prosent) og venstre skulder (40 prosent).

Forebyggingen må starte tidlig

– At selv de unge i så stor grad er plaget, er et stort problem. Forebyggingen kan ikke starte når musikerne studerer. Det må starte på første spilletime, sier Hans-Christian Jabusch.

Han legger vekt på at dataene fra undersøkelsen i 2021 er viktig for å kunne forebygge tidlig. Undersøkelsen viser at blant studenter er det førsteårsstudentene som er mest plaget.

– 31 prosent musikkstudenter er plaget med fysiske smerter, og hele 50 prosent av første års musikkstudentene. Det er et år der studentene øver mye, sier han.

Hans erfaring med å hjelpe studenter med spille-relaterte smerter er at det mentale og fysiske henger sammen.

– Musikere med smerter kan innta en uhensiktsmessig offerrolle, der de etter hvert forventer at spilling og smerte henger sammen. Som pedagoger og veiledere er det vårt ansvar å hjelpe dem. Det innebærer å snakke om frykten i tillegg til tiltak som får bukt på smertene. Det er viktig at musikeren involveres i prosessen, sier han. 

Et enkelt tiltak er å korte ned på øvingen.

– Ikke spill inn i smerten. Det har veldig god effekt å korte ned på øvingen, sier han.

Foto

Hans-Christian Jabusch holdt det første innlegget under konferansen om musikerhelse. Foto: Johanne Hidle

Statssekretær: – Hovedmålet er at utøvende musikere skal ha et trygt arbeidsliv

Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet Odin Adelsten Aunan Bohmann åpnet konferansen.

– Det er lett å glemme hvor mye arbeid som ligger bak prestasjonene til profesjonelle musikere. Med mange timer på øvingsrommet og prestasjonspress er det ekstra viktig å ta vare på helsen fysisk og mentalt. Hovedmålet er at utøvende musikere skal ha et trygt arbeidsliv. Da trenger vi kunnskap om hva som gjelder for god fysisk og mental helse for denne gruppen, sier Bohmann.

Han mener at musikerhelse er viktig også for resten av samfunnet. 

– Det er musikk og kunst som bringer oss sammen. Det trengs mer enn noen gang, sier han.

Ekstremt prestasjonspress

Årets SHOT-undersøkelse, Studentenes Helse og Trivselsundersøkelse, viste en negativ utvikling blant studenter ved NMH, særlig når det gjelder psykiske plager.

 Ane Hagness Kiran fra CEMPE forteller at jentene sliter mer enn guttene og at NMH-studenter sliter mer enn studenter i landet ellers. Om bakgrunnen for tema på konferansen sier hun at  skolen tar alvorlig utfordringene de står overfor hva gjelder studentenes fysiske og psykiske helse.

– Musikere og scenekunstnere er av de mest utsatte yrkesgruppene vi har og vi mangler kunnskap og rammeverk for at de skal kunne ha lange, sunne og bærekraftige yrkesliv. Utøvende kunstnere er ofte i usikre arbeidsforhold, har lange og uforutsigbare arbeidsdager, er i arbeid som er fysisk krevende og opplever ofte ekstremt prestasjonspress. Vi ser høy forekomst av arbeidsrelaterte sykdommer og plager, både fysisk og psykisk. Det er derfor et stort behov for å samle den kompetansen som finnes om utøvende kunstneres yrkeshelse, og drive videre forskning og utvikling på feltet, slik at vi kan sikre bedre utdanning, opplæring og behandlingstilbud til denne yrkesgruppen. Det er mange kunstnere som trenger spesifikk, helserelatert hjelp knyttet til sitt yrke, men som ikke vet hvor de kan få den, sier hun.

Hvordan opplever dere at den fysiske og mentale helsen hos studentene på NMH er og ivaretas?

– Nylig vedtok NMH en strategi for musikerhelse, som sier at utdanningen skal ha fokus på forebygging av belastningsskader og utvikling av gode arbeidsvaner. Musikerhelse er på god vei inn i studiet med økt bevissthet og kunnskap hos våre undervisere. Det finnes også en rekke lavterskeltilbud for studentene, som samtale med helsepersonell, rådgivning og en rekke tilbud for fysisk helse, deriblant fysioterapi, Timani og Aleksanderteknikk. Og så må vi kollektivt jobbe med en kulturendring for å bryte ned prestasjonspresset og styrke det å støtte hverandre, sier hun.

Foto

CEMPE (Centre for Excellence in Music Performance Education), vil ha mer fokus på de helsemessige utfordringene som musikere står overfor. Foto: Johanne Hidle