Klart for ny Djangofestival
Den norske Djangofestivalen er den eldste av sigøyner- eller romfestivalene – en tradisjon som startet i 1980 og ble kopiert i 50 land. I januar avholdes den på Cosmopolite i Oslo 20.-22. januar.
Jon Larsen, kjent fra string swing-bandet Hot Club de Norvège, startet feiringen av Django Reinhardt, noe som skulle utvikle seg til en egen festival i Norge.
– 2021 var, til vår store misnøye, første gang gjennom 41 år at vi ikke kunne arrangere Djangofestivalen grunnet covid 19-pandemien. I 2022 tar vi igjen det tapte og arrangerer tre dager fullspekket med fantastisk string swing i Django Reinhardts ånd, sier konferansier Jon Larsen, som også er kjent for sin oppdagelse av stjernestøv.
I 1980 etablerte gruppen verdens aller første Djangofestival.
Vokste opp i Paris
Django, eller Jean-Baptiste Reinhardt, som var hans fulle navn, ble født 23. januar 1910 i Liberchiesi og vokste opp utenfor Paris i manouchemiljøet – sigøynermiljøet – hvor han tidlig begynte å spille banjo, fiolin og gitar. 18 år gammel ble flere fingre på venstre hånd skadet i en brann. Det stoppet ham ikke, og han utviklet sin helt særegne teknikk. Etter krigen spilte han med Duke Ellington og utviklet sigøynerjazzen string swing, en sjanger som er populær over store deler av verden.
– At han bare hadde to fungerende fingre var ikke et handikapp for Django. Det var rett og slett ikke et tema, sier Larsen.
I filmen «Django» regissertert av Étienne Comar, blir man kjent med miljøet Reinhardt vokste opp i, både tidskoloritt og musikk. Under den andre verdenskrig ville nazistene bruke Django til sitt propagandamaskineri, men han greide å rømme.
Djangomusikken går under mange navn, der string swing er ett, «sigøynermusikk» et annet.
Jon Larsen står også bak dokumentarfilmen «Jon & Jimmy», som handler om jakten på gitargeniet Jimmy Rosenberg, gitaristen som roter bort en lovende karriere. Spør man Larsen om hva som trakk ham til denne musikken, svarer han med et spørsmål.
– Hva gjør at vi blir forelska?
– Hva er det med denne musikken som aldri gjør den utdatert?
– Jeg tror det skyldes at den fungerer på så mange plan. Ved første møte blir man kanskje slått av den sorgmuntre tonen og de enkle rytmene, men samtidig byr Django på så mye mer enn bare det lettfattelige, sier Larsen, som er glad for at musikken har skapt interesse hos yngre musikere.
– Mange av de største navnene innen string swing-musikken har stått på scenen under festivalen i årenes løp, men kan man kalle det sigøynermusikk?
– I Frankrike, som er hovedarenaen for musikken, brukes vanligvis utrykket jazz manouche, som direkte oversatt blir «sigøynerjazz». I USA brukes Gypsy Jazz. Man kan også si Djangomusikk, Hotclub-musikk – eller string swing – men det er fortsatt i mangel av noe annet navn, sier Larsen..
Europeisk jazzdialekt
Folkeslaget kan spores til Rajastan helt tilbake til begynnelsen av forrige århundre. De ble fordrevet nordover og tok navnet «rom» som betyr «menneske», mens språket – romanés - er et felles språk som binder romfolket sammen på tvers av landegrensene.
Sigøynerjazz er med andre ord en europeisk jazzdialekt med mange navn, mener Larsen, som har gitt stafettpinnen til bandet som ble kjent med «Tanta til Beate» videre. Gitaristen Stian Vågen Nilsen overtok i 2016 etter Frydenlund, og ble i 2018 erstattet av den franske svartmetallgitaristen (ex Satryricon) Gildas Le Pape. Ola Erlien overtok for Jon Larsen året etter.
Oppdaget stjernestøv
Det er vanskelig å nevne Jon Larsen uten også å nevne funnet av kosmisk støv – stjernestøv.
– Jeg har, som den første i verden, funnet en metode for å finne de «mystiske» mikrometeorittene – bitte små steiner fra ytre verdensrom. Coveret på det nye albumet er ekte stjernestøv, forteller Larsen.
Funnet ble kåret til et av de mest betydelige funnene i 2017, av Discover Magazine.
Tilbake med føttene på jorda er det utfordrende å beskrive Djangomusikken, som har elementer av jazz, indisk raga og påvirkning fra flere andre musikkstiler. Det er sigøynernes musikkhistorie som inntar scenen når festivalen avholdes.