– Jeg skrev «Slava Ukraini!» fordi jeg ikke kunne la være
For dette nyeste verket fra Paus, en av landets mest spilte nålevende norske og nordiske komponister, kom som reaksjon på krigen i Ukraina.
– Jeg skrev «Slava Ukraini!» fordi jeg ikke kunne la være, forteller Marcus Paus til NTB om opptakten i forrige uke.
– Da vi våknet til krig i Europa torsdag morgen, skisserte jeg umiddelbart et verk i respons, men kasserte det fordi det føltes for selvopptatt. I løpet av dagene som fulgte ble det likevel vanskelig å komme forbi behovet for å gi uttrykk til fortvilelsen, medfølelsen og uroen jeg tror vi alle kjenner på.
Kamprop for folket
Derfor skrev han sist søndag et nytt verk og gjorde et nytt grep, forankret i landets tradisjoner.
– Denne gangen tok jeg utgangspunkt i åpningstaktene fra den ukrainske nasjonalsangen. Tittelen hentet jeg fra et gammelt ukrainsk slagord, sier Marcus Paus.
«Slava Ukraini!» betyr «ære til Ukraina». Slagordet, tidligere ofte betraktet som nasjonalistisk, er i dagens situasjon blitt et kamprop for hele det ukrainske folket – og under demonstrasjonene for fred rundt i verden.
Vestlige ledere som britenes Boris Johnson og New Zealands Jacinda Ardern har brukt «Slava Ukraini!» i taler. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj avslutter videohilsener og taler med det.
Engasjerer mange
Den norske komponisten har merket de sterke følelsene hans nye verk setter i sving når det nå er blitt å høre på rekordtid.
– Stykket ser ut til å engasjere mange, også mennesker som befinner seg midt i kampsonen. Det finnes ingen edlere oppgave for musikk enn å kunne samle og være til trøst, sier Marcus Paus.
Sist søndag ettermiddag var stykket allerede inngravert og klart til trykk, og det ble utgitt av Norsk Musikforlag mandag. Tirsdag formiddag foregikk innspillingen, gjort av bratsjist Povilas Syrrist-Gelgota , som urfremførte verket samme kveld.
Innspillingen er delt i sosiale medier.
Advarer mot kulturboikott
Onsdag og torsdag ble kulturhus over hele landet lyst opp i blått og gult, det ukrainske flagget farver.
For kulturlivet her hjemme følger opp boikotten av Russland på sin front, med ballettoppsetninger som avlyses, russiske filmer som trekkes fra visning mens Munchmuseet styrer unna russiske kunstnere en tid. Samtidig hever advarende røster seg mot å «lukke alle dørene».
Selv sier Marcus Paus at han tenker at en kunstnerisk stillingtagen nå «ikke handler om politikk, men om alminnelig medmenneskelighet og folkeskikk».
– Jeg har likevel vondt for å akseptere kulturboikott i bredere forstand. Det er ikke Tolstoj, Tsjajkovskij eller Sjostakovitsj som nå går til angrep på Ukraina, ei heller den russiske sivilbefolkningen, påpeker Paus:
– Jeg håper vi kan klare å holde to tanker i hodet samtidig i tiden som kommer, mens vi forenes i sympati og forsvar for Ukraina.