­Jazzorkesteret OJKOS rullerer på hvem som får komponere musikken

Albumet skrev Rotevatn i fjor, og OJKOS fremførte musikken på Victoria Nasjonal jazzscene i februar.

Med det nye albumet vil han invitere lytterne inn i musikken. Han ønsket å lage en dansbar plate med flere fengende melodier.

– Hvordan kom albumet til liv?

– Vi er 16 kollegaer som alle spiller hvert sitt instrument, og vi liker å komponere. Det går på rullering hvem som skriver musikk for bandet. Dette albumet skrev jeg. Det er mye ny musikk i orkesteret og noe av det velger vi å gi ut som album, sier komponisten.

Kommer ofte spontant

For å komponere låter bruker Rotevatn som oftest et piano eller musikkprogrammet Logic, som startpunkt. Den nye musikken faller deretter på plass sammen med orkesteret. Musikeren sier han bruker å spille musikk som en måte å komponere på, noe som gjerne blir impulsivt. Idéene kan komme når som helst og det er gjerne underbevisstheten som presser fram innfallene.

– Det er sjeldent jeg har en kognitiv plan. Det kommer ofte spontant, sier Rotevatn.

Musikeren sier han ikke har en spesiell agenda bak musikken. Han ønsker at den skal kunne stå for seg selv. Det er opp til lytterne å tolke musikken slik de ønsker.

– Det musikken skal bety for lytterne er ikke noe jeg kan bestemme. Hvis jeg har en tanke bak så er det å formidle en glede og en god energi, sier han.

Rotevatn mener at all god kunst formidler et budskap, enten det er tenkt eller ikke. Imidlertid er han ikke så stor fan av tidsåndpreget, politisk musikk. Han føler den typen musikk kan være vanskelig å sette seg inn i når den spesifikke saken det handler om, er passert.

– Som Søren Kierkegaard sa: «Den som gifter seg med tidsånden, blir raskt enkemann». Komponisten forklarer at musikken kan godt være politisk, men at den må kunne stå på egne ben i tillegg, som et selvstendig kunstverk.

– Kan du beskrive albumet med tre ord?

– Variert, dansbart og inviterende. Har prøvd å invitere lytteren inn i musikken.

Komponisten har også produsert og mikset den nye plata. På plata er sporene komprimert formmessig, i forhold til live-versjonene. Han ønsket å skjære ned musikken til de aller viktigste elementene.

– Jeg har prøvd å lage litt effektive arrangementer som jeg håper gjør at lytteren blir med videre til neste låt, sier Rotevatn.  

Musikerens personlige favoritt fra plata er «Ridderrast», og begrunner det med at den er tilgjengelig, men samtidig avansert. Sporet beskrives som fengende uten at det blir irriterende.

Samarbeid med Lars Horntveth

I prosessen har Andreas samarbeidet med musiker og komponist Lars Horntveth. Noe musikeren ser tilbake på som veldig kjekt og lærerikt. Horntveth var til stede når orkesteret øvde og ga tilbakemeldinger på komposisjonene, i tillegg satt han i kontrollrommet når OJKOS tok opp den nye musikken.

– Det var digg, for da kunne jeg fokusere på å dirigere og spille trombone. Det er jo et storband som ikke høres ut som et stort band, som er noe jeg synes er kjekt å prøve ut, sier Rotevatn.

Samarbeidet med de andre i studio er ifølge Rotevatn gull verdt. Andre stemmer og tanker har vært svært nyttig i prosessen.

– Du kan male deg litt opp i et hjørne hvis du sitter helt alene med musikken, så skal det kanskje bare en god kommentar til som gjør at det løsner, sier han.

Alle i OJKOS er vant til å komponere selv, noe som gjør at det flommer over av kreativitet i orkesteret. Andreas ga veldig frie tøyler til bandet. Han ga dem gjerne et stemningsbilde eller en låt som inspirasjon, og lot kollegaene spille fritt. Han mener det ble en god blanding av frihet og tydelige og arrangerte komposisjoner.

Mye stress

– Hender det at musikken endrer seg vesentlig i samarbeid med andre?  

– Ja, vi har et veldig høyt tempo, vi har to øvinger også skal musikken til en hel konsert være innøvd. Man må ha tenkt mye på forhånd for å få det i land, sier han.

Men det er mye stress for den som komponerer. Det går tid og energi i et slikt prosjekt. Rotevatn beskriver prosessen som veldig intens, siden man går og tenker på musikken døgnet rundt i ukene som leder opp mot en konsert, eller en innspilling.

– Det beste er å høre resultatet. Du hører så mange flinke folk framføre det du har pirket på i et halvt år, sier musikeren.

Fikk arbeidsstipend for soloprosjekt

Når støvet har lagt seg tar OJKOS sommerferie, før de begynner med en ny sesong og nye prosjekter til høsten. Rotevatn har nylig fått arbeidsstipend fra Kulturrådet, noe som betyr at han vil begynne med produksjonen av et soloprosjekt så snart som mulig.

– Det er kjekt å jobbe i et litt mindre format. Jeg har jo lært mye av å være med å organisere OJKOS, sier han.

Med soloprosjektet vil musikeren ha fokus på at det skal være dansbar og groovy musikk.

– Og ja, det blir også låter som fortsetter litt i samme gate, men det blir litt annerledes, sier komponisten.