I Was A King er klar for ny byfestival i Oslo – og slipper singel

– Vi hadde egentlig planlagt å spille inn en plate for et par år siden sammen med Bent Sæther, og dette var en av låtene vi hadde på lista allerede da. Dessverre sørget pandemien for at flere studioperioder ble kansellert, og vi la det hele på is når momentet til slutt forsvant, forteller Anne Lise Frøkedal og Frode Strømstad i I Was A King.

– Uansett, Follow me home er en låt som står i veldig fin kontrast til det vi har lirt av oss tidligere. Litt mørkere, litt mer dronete, men samtidig finnes ingrediensene vi alle er så glade i inni der. Tolvstrengsgitarer, vokal harmonier og små nikk til ting vi liker fra diverse folk- og psykedeliaband fra 60-tallet.

Låten blir sluppet fredag og er den andre singelen fra bandets åttende album, som kommer ut i oktober.

Den er skrevet av gitarist og vokalist Frøkedal og er, som resten av albumet, spilt inn i bandets tidligere lokaler i Brenneriveien 11 i Oslo – et bygg som før utkastelsen rundt årsskiftet, har vært fabrikk og lekestue for en stor og viktig del av byens musikkscene gjennom flere tiår.

– En del år siden vi følte av vi var del av noen spesifikk scene

Bandet har opp gjennom årene gjort seg bemerket med flere Spellemann-nominasjoner og listeplasseringer, og har tidligere samarbeidet med internasjonale størrelser som Norman Blake fra Teenage Fanclub, Sufjan Stevens, Robyn Hitchcock og Bill Rieflin fra R.E.M. og King Crimson.

«Med det kommende albumet viser I Was A King at de, selv femten år etter starten, fortsetter å være en av Norges fremste representanter for en stadig mer utrydningstruet DIY/undergrunnspop-scene», står det i presseskrivet.

Hva tenker dere om dette og den scenen?

– Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt vet hva opphavet til den setningen der er. Tipper det er noe plateselskapet vårt må ha diktet opp. Det begynner å bli en del år siden vi følte av vi var del av noen spesifikk scene, men går kanskje litt på sjangeren vi rører oss i, og at vi siden starten har vært ganske tro mot egne idealer og ikke kastet oss på trender. DIY er vel også noe som gjelder flere og flere i disse dager. Vi har med et par unntak gitt ut musikken vår selv, og er generelt veldig selvdrevne.

Ny byfestival

Denne uka arrangeres Oslos nye byfestival, Loaded. Den skulle opprinnelig blitt arrangert i 2020, men har, av naturlige årsaker, blitt utsatt et par ganger. Den ble også flyttet fra Vulkan og Nedre Foss Gård til Kontraskjæret for en tid tilbake. I 2020 skulle den egentlig funnet sted på Salt i Oslobukta.

På programmet står større internasjonale navn som Wilco, The National, The Dandy Warhols og Sharon Van Etten. Flere norske, også, som Susanne Sundfør, Thomas Dybdahl og Hilma Nikolaisen.

I Was A King spiller lørdag:

– Vi er veldig spent på Loaded-festivalen, den har jo vært utsatt noen år nå og også flyttet på seg flere ganger siden første gang den ble annonsert. Har en del venner som også skal spille, og mange av disse har vi ikke sett på flere år, så blir en kjekk catch-up i tillegg til at det alltid er kult å spille konsert, forteller de.

– Planen er å få sett litt konserter. På min liste står blant annet et gjensyn med finske 22 Pistepirkko, som var et band jeg så mange ganger på 90-tallet. The Dream Syndicate med Steve Wynn i spissen har vi spilt mye sammen med før. De slipper en ny plate denne uken også, så blir kult å få sett dem igjen. Wet Leg har jeg hørt mye om, men ikke hørt på, så tenkte å sjekke ut dem også. Blir spennende å se om hypen holder vann.

– Nesten litt krise

I Was A King har spilt noen konserter de siste ukene, blant annet i Lillesand i mai og på Kinnfest i Florø i forrige uke.

Har det vært annerledes å spille live nå enn før pandemien?

– Vi har foreløpig ikke merket så stor forskjell på å spille konsert etter pandemien, men merker jo at det er mer kaosstemning i bransjen nå og at det meste fortsatt føles litt uforutsigbart.

– Det er mange som skal gjøre veldig mye på en gang om dagen, så tror det vil være en lengre innkjøringsperiode før alt blir normalisert, sier de.

Det er derimot noe annet de har merket en betydelig forverring av etter pandemien:

– Det vi virkelig har merket på kroppen som har blitt verre gjennom pandemien er trykking av plater som har blitt skikkelig kjipt. Lange leveringstider, og stadig økende priser. Det begynner det å bli ganske marginalt med tanke på inntjening osv, og det at man i mange tilfeller må vente opp mot ett år på å få gitt ut en plate er nesten litt krise. Spent på utviklingen her.