Erlend Apneseth slipper nytt soloalbum

­Erlend Apneseth er en av Norges ledende felespillere og folkemusikere. Etter å blant annet ha gjort seg bemerket med fire ganger Spellemann-nominerte Erlend Apneseth Trio vender han her tilbake til det akustiske soloformatet, med den unike akustikken i Emmanuel Vigelands Mausoleum som utgangspunkt for sine improvisasjoner og komposisjoner. Det er første gang siden debuten «Blikkspor» i 2013 at det solistiske uttrykket får stå i fokus på denne måten:

– Hardingfela er tradisjonelt sett et soloinstrument, og det at det har evnen til å fylle et rom på egenhånd er noe av det mest fascinerende med instrumentet synes jeg. Selv om jeg stort sett har beveget meg i et elektro-akustisk landskap de siste årene, har jeg aldri forlatt den akustiske tilnærmingen til hardingfela, og jeg følte nå at tiden var inne for å gjøre noe helt alene igjen, sier han.

Improvisasjon og klangteknikker

Apneseth har foruten folkemusikken fordypet seg i improvisasjon og alternative klang- og pizzicato-teknikker på hardingfela, og står frem som en utøver med et helt særegent uttrykk. Etter å ha forsket mye i ulike måter å bruke instrumentet på kan denne plata nesten sees på som en slags personlig katalog over hardingfelas klanglige muligheter:

– Jeg opplever det nå, etter en ganske lang prosess og ikke minst en svært utslagsgivende mikse- og produseringsrunde sammen med Øyvind Hegg-Lunde og Stephan Meidell – som kanskje mitt mest personlige album til nå. De fleste titlene henspeiler derfor på ulike deler av mitt eget liv. 

Albumtittelen «Nova» understreker Apneseths mangesidige tilnærming til musikken:

– Det var en tittel som jeg synes dekket de ulike aspektene ved utgivelsen. Klangen i rommet gir alt et nesten kosmisk preg, en følelse av å være svevende, eller i en annen sfære. For meg ble den kanskje først og fremst et symbol på mennesket. I Kina kalte man dem gjestestjerner: små nyoppståtte lys på nattehimmelen, som får være der synlige for oss en liten stund, før de svinner hen til sin opprinnelige form. Men der jeg kommer fra er nova også benevnelsen på en liten fjelltopp, eller hjørnene som binder sammen tømmerhuset jeg bor i, avslutter han.