Daniel Kvammen: – Nå kan jeg dø som en lykkelig mann

­Denne uken legger han ut på en i alt ni konserter lang turné, etter å ha nyutsluppet et knippe egne låter i akustisk drakt på plate.

– Jeg elsker virkelig, virkelig å spille konserter. Det er et helt fantastisk privilegium. Å kjenne på å få være del av folk sitt liv, få dele gleder, sang, latter, men også det som er sårt og vondt. Det er fortsatt en helt enorm følelse å gå på scenen, eller prate med noen etter konsert, og skjønne at det jeg gjør betyr noe for folk. Jeg kunne reist i dagevis for å oppleve halvannen time på scenen, sier Kvammen til NTB og legger til:

– Men nå er det jo slik at jeg blir eldre. Og jeg har blitt mer hjemmekjær. Så akkurat reisingen er jo blitt en slags paradoks. Det er folk hjemme jeg er glad i, som jeg vil ha mest mulig tid med. Lou Reed sa en gang at musikkbransjen er 90 prosent venting og 10 prosent spilling. Jeg skulle gjerne effektivisert ventedelen litt. Jeg ønsker meg med andre ord evnen til å teleportere!

Tweedjakke og kassegitar

På «Absolutt klining», som nylig utkom til sterke kritikker, vender Daniel Kvammen tilbake til røttene. Da han med egne ord «var en slags visesanger da han entret den norske musikkscenen i tweedjakke og kassegitar».

Foto

– Det er vel fortsatt slik at jeg er han visesangeren fra gutterommet, sier Daniel Kvammen i dag – syv år etter at dette bildet ble tatt da han slapp debutalbumet. Foto: Gitte Johannessen / NTB

– Du vet, skaperbehovet er som en løvetann. Det trenger seg frem på de premissene som er tilgjengelige. Når en er 24, med hybel, dårlig råd og dameproblemer er det lett at den akustiske gitaren og selvet blir ens våpen og ammunisjon, sier Daniel Kvammen.

Selv visste han nok med seg selv, allerede da, at han var mer urolig og ubestemmelig enn som så. Og da mulighetene åpenbarte seg, lot han «røttene gro og bli et tre med all slags grener og utspring».

– Jeg har lekt mye med det musikalske uttrykket mitt og sjangeren opp igjennom, og blitt kalt «umulig å forstå seg på». Det likte jeg svært godt!

Daniel Kvammen ønsker å være ærlig i det han gjør, og det innebærer for ham å være leke, kreativ og pushe grensene. Men røtter er og forblir røtter, medgir han.

Endelig fikk han den til

– Det var noe utrolig forløsende i å endelig få vist frem disse låtene i den drakten de egentlig var laget i. Det er vel fortsatt slik at jeg innerst inne er han visesangeren fra gutterommet, sier Kvammen, som «rev i sund og bygget opp i ny drakt» brorparten av sine egne låter. Dermed tror han mange vil oppleves som veldig annerledes.

Men på «Det beste ventar fortsatt» perfeksjonerte han rett og slett originalarrangementet. Han synes den er noe av det absolutt fineste han noensinne har skrevet, men føler at han ikke helt greide å fange en god nok innspilling da den først var å høre på andreplaten «Vektlaus» fra 2016.

– Du vil ikke vite hvor mye glede og ro det gir meg å høre den nye versjonen på «Absolutt klining». Det er slik jeg alltid hørte den i hodet mitt. Jeg kan dø som en lykkelig mann nå som jeg vet at den eksisterer i den formen den virkelig burde være, avrunder artisten.