Christine Sandtorv slipper album

­I 2020 skrev hun en ny låt hver måned. At 2020 skulle bli et såpass spesielt år i verden, var ikke en del av planen.

Hun stilte seg spørsmål i forkant:

• Hvor mye preges mine komposisjoner av det ytre?
• Hvor mye har det å si om det regner, snør, blåser eller er vindstille?
• Endres melodiene etter lyset som er tilgjengelig?
• Er det likevel det indre som kommer ut gjennom en låt?
• Hvor mye påvirkes jeg av familielivet rundt?
• Venners problemer?
• Andre musikalske prosjekter?
• Hvordan uttrykker jeg meg?
• Er det forskjell på hektiske perioder og roligere perioder?

Hun lærte at hun lar seg forstyrre av:

• Hendelser som skal skje
• Nyheter
• Rotete hus
• Konserter som ligger og lurer
• Tanker om hva andre mener
• Egne bekymringer og vaklende selvfølelse (Er dette viktig nok? Bra nok? Er det i det hele tatt vits i når man ikke er ung og lovende lenger?)
• Alt praktisk arbeid som også må gjøres
• Familiekalenderen
• Andre egne utgivelser i 2020 (Ephemera - Seasons, Christine Sandtorv - Hei Menneske, Pelle Propell - barnebok)
• Sosiale medier

Hun oppsummerte:

• «Tja. Alt dette er meg. Det er fint. Det er helt greit
• Det er ikke noe rart at resten av livet går inn i låtskrivingen. Eller omvendt. Bruker jeg alt dette også som inspirasjon?
• Tja. Kanskje det bare må fordøyes, bearbeides og synke inn litt først
• Jeg har absolutt presset meg selv til å skrive når hodet har vært fullt i 2020. Det er fint på sin måte det også. Rydde en åpen flekk på skrivebordet og fokusere på den. La det være en ventil.
• Men jeg har blitt bevisst at det som fungerer aller best for meg, er å gå turer på fjellet, sove nok, litt meditasjon og spise bra
• Da får jeg en ro som gir meg troen på at jeg duger
• Da blir jeg kreativ.
• Da kan jeg skape
• Gjennom hele året. Også i et år som 2020