Artisten Tommy Tokyo er død, 50 år gammel
Der hadde han siden nyttårsaften vært innlagt i påvente av en lungetransplantasjon. Hans kone Liv var sammen med ham.
Det var avisen Nidaros som var først ute med å omtale hans bortgang.
– Dessverre ble det for sent, skriver Terje Pedersen i plateselskapet Drabant Music, som huset Tommy Tokyo, på Facebook i et innlegg skrevet i samråd med Ottosens familie.
– Tommy er en fyr jeg alltid vil forbinde med sterk lidenskap og kjærlighet, og den aller største kjærligheten var hans kone Liv og barna. Han elsket dem høyere enn alt annet, og sammen var de hele verden for hverandre. Mine tanker går i dag til dem. En hedersmann er borte. Dette er dypt sørgelig. La oss hedre hans minne, heter det videre fra Pedersen.
Plate til høsten
Tommy Tokyo rakk akkurat å gjøre ferdig en ny plate, som skulle ut i 2022 og være et dobbeltalbum med 20 låter – for å markere hans 20-årsjubileum som artist.
– Da koronaen brøt ut for to år siden var Tommy allerede syk, men frisk nok til at han kunne både spille og synge, og han var ved godt mot. Vi ble enig om å lage en plate. Det albumet har vi, sammen med produsent Gøran Grini, spilt inn, og i morges, omtrent samtidig som han dør, sendte Kai Andersen den siste miksen, forteller Pedersen i innlegget.
– Han kviknet til den siste uken, kom ut av intensivavdelingen og vi trodde at nå går det bedre. Platen vil komme ut, det blir til høsten. Det var dette Tommy ville, sier plateselskapssjefen og vennen sorgtynget til NTB.
Terje Pedersen kaller Tommy Tokyo for «den mest lidenskapelige fyren jeg noensinne har møtt».
– Han kunne ikke fordra falskhet, urettferdighet og likegyldighet, det gjorde ham opprørt. En slik lidenskap ser man altfor sjeldent, men det er konsekvensen av å ha verdens største hjerte. Som tekstforfatter og musiker var han like lidenskapelig og standhaftig, og trangen til å skape noe viktig var det som drev han. Dette var i høyeste grad noe han måtte gjøre.
Skrev først dikt
Tommy Tokyo dukket først opp på musikkinteressertes radar tidlig på 2000-tallet. Det tok av i 2007 med slippet av debutplaten «Octopusdrunk & Arms To Prove It» i mars, som ble plukket opp av Warner og utgitt på ny året etter. Gjennombruddet kom med «Smear Your Smiles Back On» i 2008, som solgte til gull.
– Jeg hadde ingen formening om å slå an. Det gikk overraskende bra, sa Tommy Tokyo til NTB i 2007. For han kom sent i gang med musikerkarrieren, som etter eget sigende startet i 1992 da han hørte «The Freewheelin' Bob Dylan» på biblioteket. Før det hadde han skrevet dikt.
– Hadde jeg kunnet malt, ville jeg gjort det. Jeg tenker ikke på musikken min som musikk, men som en mulighet til å komme ut med ting jeg har på hjertet. Jeg har behov for å få det ut, få ting ned på papiret. Ellers ville jeg brent inne med mye. For man opplever mye rart som menneske. Og jeg tror det er bra å få det ut, sa han i 2010 da tredjeplaten utkom.
Sammen med bandet Starving For My Gravy ble Tommy Tokyo to ganger nominert til Spellemannpris. Men først da han gikk solo i 2012, gikk han hele veien frem og vant rockeklassen – for «And the Horse Came Riderless».
Prøvde på norsk
– Jeg ble lei av meg selv, sa han til NTB samme år, og ville være en ensom ulv etter avskjeden med bandet. Etter nok en engelskspråklig skive ville han «fjerne avstandsfilteret», og meldte overgang til norsk med 2015-utgivelsen «Hev deg over det derre der». Da han i 2016 savnet selskap, samlet han gamlebandet som fikk skifte navn til De Bipolare og bli med på den kritikerroste skiven «Blant fiender og venner».
På åttendeplaten «The Remaining Days of Life» var han tilbake på engelsk og solo. Den utkom i 2020. I mars fortalte Tommy Tokyo dette til NTB om den melankolske tittelen – uten å røpe noe om sykdommen:
– Jeg nærmer meg 49 år. De dagene jeg har igjen, vil jeg gjøre det jeg kan. Det er som en evig påminnelse til meg selv. En påminnelse om å tenke litt gjennom hvor sårbart livet er, og ikke okke seg gjennom dagene. Man skal ta imot mandagene like vel som lørdagene. Det er vakkert med hver dag en får.
Nå er det slutt, så altfor tidlig.