– Albumet ble en eneste lang terapitime

­Sverre A N Stenersen, tidligere frontfigur i band som Diversion Blue og Dunderland, slipper sitt debutalbum 23. september. «The Gemini» er en dypt personlig fortelling, en selvransakelse fra barndom til nåtid.

– Før pandemien hadde jeg en annen plate klar til utgivelse. Da Norge stengte ned ble det i stedet tid for refleksjon, og jeg måtte stille meg spørsmålet om hva jeg holder på med, sier Sverre til KulturPlot.

Det innebar en grundig titt på alt han hadde gjort siden 1999.

– Jeg måtte finne ut hva det er som driver meg, og hvorfor jeg har denne trangen til å lage musikk.

Fra ungdom til voksen

Fra første låt, «Parole», setter Sverre ord på følelsen av å være på prøve i livet. Han ble tidlig voksen, og beskriver følelsen av å måtte tilpasse seg andres liv, mens egen identitet ble holdt skjult. I triologien «Down By The River», som er betydningsfull for albumets røde tråd, forteller Sverre om årene fra ungdom til voksen, fra oppløftende drømmer og utålmodig rastløshet til kvelende utrygghet og raserte tillitsforhold.

– Jeg har hatt en trøblete barne- og ungdomstid, og det var viktig for meg å få satt ord på følelser. Tidligere var tekstene og budskapene mine preget av fantasifigurer og historier, mens jeg nå deler personlige historier som jeg har satt mer direkte ord på. Det handler om mellommenneskelige forhold, og ting jeg har hørt og sett. Jeg ville pushe meg selv, utdyper han.

Han understreker imidlertid at dette er hans subjektive opplevelser. Selv om livet har vært vanskelig, betyr det ikke at andre har bidratt til dette med vilje.

– Så vokser man opp og blir redd for å gjøre de samme feilene som ens foreldre har gjort. Plata har vært en eneste lang terapitime.

Låtskrivingen

Sverre måtte kjempe for å holde sitt momentum oppe i prosessen, samtidig som det var viktig for ham å ha respekt for dem som figurerer i tekstene.

– Hvordan går du frem når du skriver låter?

– Jeg lager nesten alltid melodiene først. Som regel når jeg sitter og klimprer på gitaren. Jeg har opplevd skrivesperre før, så derfor sørger jeg for å få tatt opp idéene mine så raskt som mulig etter at de er unnfanget. Nå har jeg et rikholdig arkiv med låtskisser. Av og til har jeg laget den samme idéen flere ganger, smiler han.

Albumets kjerne er forholdet mellom barnlige drømmer og de voksnes realiteter, samt frykten for å påføre egne barn de samme byrdene som man selv sliter med. Albumets siste spor, «Between the Lines», handler om akkurat dette, om frykten for å gå i sine foreldres fotspor, og å gjøre de samme valgene og de samme feilene.

– Men mye handler om å kunne gå videre, om gründeren i meg. Hvorfor går jeg videre, selv om den veien er så vanskelig, utdyper han.

Å skrive personlige tekster kan bli en «frem og tilbake-prosess». Bøygen for Sverre var å unngå å utlevere seg selv for mye.

– Jeg har vært redd for å bli satt i bås. Til slutt kokte det ned til at det var viktig for meg å kunne fortsette med noe jeg elsker å gjøre.

Videre i livet

Nå er han spent og nervøs før plateslippet. Ikke minst for reaksjonene fra de som kjenner ham godt.

– Men dette er min opplevelse. Den er viktig å få ut, for å kunne gå videre i livet uten noen byrde på skulderen.

Han har ikke noen annen bås å sette musikken sin i enn viserock, selv om inspirasjonskildene kommer fra helt andre steder som David Bowie, The Doors, Alice In Chains og Faith No More.

Multiinstrumentalist Stian Carstensen er med på én låt.

– Produksjonsmessig var det viktig for meg at jeg også skulle kunne spille disse låtene alene, hvis det ble nødvendig, avslutter han.