Album: Edén & Östersjö med avantgarde samarbeidsprosjekt

Albumet beskrives som en meditativ lytteropplevelse som ble fanget på opptak en sommerdag i 2020.

Opptaket ble utført på en privat strand, etter at de hadde forsøkt på en offentlig strand uten å lykkes. Første sommerdag med sol gjorde arbeidet vanskeligere på den offentlige stranden, med en folkemengde i sjøen.

– Hvordan kom albumet til liv?

– Det er en lang historie. Vi har kjent hverandre i 30 år, så har vi hengt i hop. Vi kom i kontakt med paleontologen Anna Brostrøm. Hun drev med grunnforskning, så kom hun til meg og sa at hun ville jobbe med meg, sier fiolinist Mats Edén  

De samarbeidet også med Brostrøms ektemann, som er geolog. Da musikerne fikk en omvisning på deres felt fant de fort ut at bakken kan variere. En plass var eksempelvis marken ikke så gammel, mens marken noen meter unna var 20 millioner år gammel.

Måtte til skjermet strand

– Det er en ganske stor prosess dette. Vi begynte innspillingen første august 2020 på en strand. Det var første sommerdag og det var sol. Hva faen gjør vi hvis noen kommer og bader her, tenkte vi da.

Etter dette ble kunstnerne vist en skjermet privat strand hvor de kunne være i fred.

Når hele prosjektet står og faller på improvisasjon, syntes musikerne det var litt krevende å finne den perfekte tiden på døgnet for å ta opp albumet. Edén forteller at det måtte blåse, men ikke for mye. Det måtte ikke være kaldt, men heller ikke for varmt.

På stranden de befant seg på var det et stort eiketre, og de endte opp med å spille inn lyder derfra i tre timer. Lydkunstnerne tok i bruk full improvisasjon da de tok opp det nye albumet. Plata kan derfor beskrives som en blanding av naturlydene fra den skjermede stranden sammen med de spontane lydene fra instrumentene.

– Jeg bruker blant annet en fiolin. Vi jobbet for å få tempo, og vi brukte ulike grunnteknikker. Vi ville ikke at det skulle bli for langt. Så vi måtte korte ned. Det skjer jo ikke så mye, det hvisker på og så spiller jeg, og så sier det plutselig «klukk, klukk», forklarer Edén.

Han legger til at det var variasjon, og at musikerne hadde en fin kommunikasjon underveis.

– Det går jo å spille dette, men man kan ikke endre så mye, utdyper han.

Musikerduoen måtte tilpasse seg forholdene de fikk på den lille stranden. Mats Edén forteller om denne opplevelsen som en form for dyp meditasjon. Like etter uttrykker han at albumet er en slags utmaling av meditasjonen.

De ville få fram en nordisk og naturlig stemning på albumet. Samtidig som de eksperimenterte med grensene mellom mennesket og naturen.

Happy go lucky

– Der og da var det å ha fullt fokus på å høre natur og de bittesmå nyansene. Det kan ha med grunntonen, det nordiske og det svenske å gjøre. Det finnes en viss happy go lucky-følelse i musikken, sier han.

Musikerduoen kom fram til en enighet om å ha en intens opptrapping på slutten. Opptrappingen ble litt lysere enn tonene i begynnelsen.

– Man jobber så intensivt, så det er lurt å ha med en notatbok.

Edén hadde tilfeldigvis med seg den samme notatboken som på stranden, under samtalen. Noen av stikkordene fra augustdagen da albumet ble tatt opp var: stormfullt, regn og snøregn, skyggevesen, lyng, ulyder i skogen og nøkken kommer.

Han mener at historie var viktig å inkorporere i albumet.

– For mange årtusener siden var det et isfjell der som formet landskapet. Det er derfor man kan bosette seg der i dag, og det er fra grunnen man henter vannet, forklarer Edén. Det å ha med historie i utregningen var med på å skape det høyst eksperimentelle albumet.

– Som komponist kan jeg spille selv. Jeg får anpassa meg for de prosjektene jeg jobber med, og alle jeg samarbeider med. Denne skiva kan være krevende for de mer tradisjonelle folkemusikklytterne, sier Edén

– Nattorientering uten lampe

– Hva er budskapet i det nye albumet?

– For flere århundrer siden gikk ting mer langsomt, det går litt hurtigere nå.

Edén trekker frem artister han mener er flinke med slik formidling: is-musiker og kollega Terje Isungset, som bruker isen og historien på et bevisst plan. Andre er Unni Boksasp og Ingfrid Breie Nyhus, som har evnen til å finne en helt annen inngang til piano.

– Hvilke historier vil dere fortelle gjennom musikken deres?

– Hvor små vi mennesker er i naturen. Vi måtte være i hendene på været. Vi kunne ikke styre det. Resultatet er filosofisk, beretter han.

Duoen støttet seg helt på improvisasjon, og mistet dermed helt kontrollen på utfallet av dette eksperimentet. Han beskriver det videre som «nattorientering uten lampe».

– Man vet ikke om det er et stup framfor seg, og man må kjenne seg frem, sier han.

Om det blir flere samarbeid mellom Edén og Östersjö, må de fundere mer på.

– Det er helt fantastisk å begi seg ut på en sånn reise med gærne musikere. De fleste ville sagt «dette går ikke», men Stefan bryr seg ikke om det. Han er veldig sånn «Hva kan dette bli?».