20-årsjubilant med personlig album
Birgitte Damberg Trio har i 20 år fulgt sin egen musikalske ledestjerne og har skapt et musikalsk univers, hvor de fletter sjangere på en sømløs og forfriskende måte.
På dette albumet møtes jazz, vise og pop til en vakker og varmende kulminasjon med Birgitte Dambergs dype, varme vokal i førersetet. Fredag 18. mars slippes albumet «Midtveis». Det skal feires med turné.
– Jeg kan ikke tro at det allerede har gått 20 år siden vår første plate ble gitt ut. Vi har storkost oss hele veien, fulgt vårt musikalske kall og turnert på kryss og tvers. Dette albumet har jo vært under arbeid i snart fem år. Denne gangen har vi gitt musikken tid til å modne, og vi har turt å gå litt nye veier, forklarer Birgitte Damberg.
Bredere spenn
På «Midtveis» får lytterne servert et bredere spenn i det musikalske uttrykket til Birgitte Damberg Trio. De har alltid vært kjent for sitt intime og akustiske uttrykk. Dette har de bevart, men på «Midtveis» har de også utvidet paletten og maler med en bredere pensel på noen av låtene. Lydbildet er større og instrumentene flere, men uten at det går på bekostning av den ærlige formidlingen og dybden i tekstene.
– Singelen «Noen ganger» har et mer moderne uttrykk enn det vi har hørt fra dere tidligere?
– Vi valgte den som singel. Den viktigste bakgrunnen for det var det røffe uttrykket som låta har. Da vi laget denne plata, var vi aldri i samme rom, men sendte i stedet filer til hverandre. Jeg og Åsmund er jo gift, så vi har jobbet sammen, mens Per Einar har sittet i sitt studio og gjort sitt derfra. Da Åsmund fikk mye fri, kunne han ta seg tid til å utforske synthens verden, og det kom det mye godt ut av. Det var veldig overraskende. Vi er veldig fornøyde med resultatet. Men sånn har det vært gjennom de 20 årene vi har holdt på: vi har fortsatt å utvikle oss. Utvikling i det musikalske uttrykket er viktig, sier Damberg.
Skriver på norsk
Tidligere har de gitt ut musikk skrevet på engelsk, men denne gangen har Birgitte Damberg for første gang skrevet et album på norsk.
– Hvorfor?
– Det var tiden for det nå. Jeg har også skrevet på norsk tidligere, men har ikke vært helt fornøyd med resultatet. Denne gangen føltes det naturlig. Låtene på plata handler om mine tanker rundt ulike aspekter ved livet og det å være menneske, som filtreres og kommer ut som sangtekster. Og på dette albumet føltes det bare riktig å skrive på norsk, det er på en måte enda mer intimt og nært, forteller Birgitte Damberg før hun fortsetter:
Kreftsykdom
Birgitte Damberg har gått gjennom alvorlig kreft, som hun fikk diagnostisert allerede som 20-åring. Heldigvis ble hun kvitt kreften, men hun har siden slitt med senskader som gjør at hun har begrenset kapasitet.
– Dette har medført at jeg må være nøye med mine prioriteringer, sile ut ting som er mindre viktige og hegne om de gode tingene i livet. Musikken har blitt en måte å bearbeide tilværelsen på, som er svært verdifull for meg.
– Når man får kreft, er det lett at tilstanden blir altoverskyggende. Var den det også for deg, når du skulle skrive tekster?
– Det har preget min verden. Jeg ble syk allerede som 20-åring, og har alltid hatt det i bakhodet. Musikken har vært min hovedmåte å takle situasjonen på. Så synes jeg det er hyggelig at andre finner trøst og forståelse i det. Jeg har fortsatt begrenset kapasitet.
Og med begrenset kapasitet i hverdagen ble det enda viktigere for Birgitte Damberg å få gjort det hun kan, når hun kan.
– Det har tatt lang tid å finne en balanse for hvordan man kan fortsette å uttrykke kunsten på en måte som ikke er skadelig for kroppen. Det å sitte å kjenne på frustrasjonen over at man har lyst til å gjøre så mye mer, men at man har begrensninger kan være ganske tungt. Dette er jo en allmennmenneskelig problemstilling som kanskje befolkningen har kjent litt ekstra på nå i koronatiden. Teksten til «Hold meg nær» på albumet er faktisk skrevet med korona som bakteppe.
Birgitte Damberg synes det er viktig å være åpen, og føler behovet for å si i fra – spesielt siden samfunnet i dag forventer glansbildeversjoner av oss selv.
– Men det er viktig for meg å si at jeg ikke vil at noen skal synes synd på meg. Jeg har tross alt vært heldig, understreker hun.
– Heldigvis kan man nesten alltid hente noe godt ut av de vonde tingene i livet, lære noe og få det bedre i det lengre løp. Når man går gjennom noe vanskelig, om det er kreft, korona eller noe annet, så vil man alltid få noen nye verktøy å putte i verktøykassa si, som man kan bruke til å hjelpe en gjennom andre aspekter av livet, sier Åsmund Reistad, som er bassist og perkusjonist i trioen, og ikke minst gift med Birgitte Damberg.
Musikken
– Hvordan vil du beskrive plata musikalsk?
– Den har tatt en dreining fra tidligere, i forhold til arrangementer, uttrykk, det er flere farger, flere instrumenter. For første gang har jeg faktisk spilt klarinetter på plate. Det er jo det jeg egentlig er utdannet i, smiler Damberg.
– Tittelen på denne plata handler om at jeg er et sted midtveis; jeg har opplevd mye, men har forhåpentligvis mye fint å se fram imot. Jeg synes begrepet «midtveis» har en fin klang, for det vitner om moden erfaring, men fortsatt med en lang horisont foran seg.
Turné
– Og nå skal dere på turné, hvordan blir det?
– Det blir veldig stas. Det blir fantastisk å få spille for folk igjen. Strømmekonserter, som vi har gjort under pandemien, der vi prøver å kommunisere med folk via kamera, er ikke det samme. Det er også viktig å kunne se hvordan publikum tolker tekstene.
Gitarist Per Einar Watle forteller at bandet gleder seg utrolig mye til å slippe dette albumet, og ikke minst til å endelig kunne fremføre de nye låtene live foran publikum etter denne nye perioden med koronasmitte og nedstengning.
– Jeg tror vi alle trenger å komme litt ut av hulene våre igjen og feire livet med musikk og sang.
Birgitte Damberg Trio byr på en helt spesiell kombinasjon av jazz, visetradisjon og pop hvor tekst og musikk formidles gjennom tett samspill, varme og humor. Fredag 18. mars slipper de sitt nye album «Midtveis» og feirer med en liten Norgesturné.
Plateslippturné:
24. mars: Salt i Oslo
30. mars: Ibsenhuset i Skien
2. april: Rådhusteatret i Ski
7. april: Sjøholmen i Sandvika