– Romanforfattere glemmes raskt, jeg satser på at sangene blir mitt ettermæle
Lars Saabye Christensen skulle ønske han kunne synge. Den prisbelønte forfatteren er klar i talen.
– Det er ingen jeg misunner mer enn vokalister! De har stemmen som sitt eget instrument, som de bærer rundt. Det er noe av det mest personlige du har – et akustisk fingeravtrykk, sier den feirede forfatteren.
I stedet har han Maj Britt Andersen.
Det er hennes stemme han hører for seg når han har begått et nytt knippe vakkervemodige, poetiske sangtekster til melodier av hennes komponistektemann Geir Holmsen.
Få linjer
Med den første platen prøvde de seg fram. Fant formen. Nå hadde de en felles historie og en referanse, og ble ifølge Saabye Christensen mer bevisst på hva de ville – de tre «deler noen blikk».
– Jeg liker sanger med ikke for mye tekst. Som gir plass og luft med rom for stemmer og musikk, og ikke tetter igjen sangene, sier Saabye Christensen.
Selv om han gjerne kan levere lange romaner, hendte det at det kom bare seks linjer ut til Asker, der Andersen og Holmsen holder hus. Ikke rimte de nødvendigvis, eller hadde vers og refreng. Men Lars Saabye Christensen forklarer at han tenker på kun én ting når han skriver:
– At Maj Britt må like å synge det. Hun synger med følelse, på en inviterende måte, mener han. Hun føler på sin side at det er mye kjærlighet i sangene til Lars Saabye Christensen.
– Varme og klokskap og kjærlighet, med et budskap som sies så enkelt. Det gjør at folk kan ta det til seg, det åpner rom i hjertene deres.
– Mitt ettermæle
Maj Britt sier at når hun nå leser romanene til Lars Saabye Christensen, kjenner hun igjen vendinger og linjer fra sangene. Ord fra «Snev av evig» fant hun igjen i «Byens spor». Og det bekrefter opphavsmannen.
– Noen ganger ramler det en sang utav en roman jeg skriver. Sangtekstene er da også en del av mitt forfatterskap – en del av helheten. Men det å skrive sangtekster er en helt annerledes måte å skrive på. Du må gripe folk første gang, treffe noe i dem i presens. Kommuniserer du ikke, er det dødt.
Han smiler litt, der de tre sitter benket rundt et bord på forlagskafeen og bokhandelen Halvbroren, oppkalt etter en av Saabye Christensens romaner. Og hevder at romanforfattere blir raskt glemt.
– Tiden er ubønnhørlig. Men en poet, et dikt, huskes. Jeg satser på at sangene blir mitt ettermæle.
Givende
At de tre møttes skyldes faktisk en ren tilfeldighet. Maj Britt Andersen og Geir Holmsen hadde spilt med den mangfoldige multiinstrumentalisten Stian Carstensen, som skulle videre til en ny spillejobb med Buicken. Og der var Lars Saabye Christensen med og leste sine dikt til musikk.
– Tenk at jeg turte å gå bort, smiler Maj Britt. Som bare ville si til den feirede forfatteren hvor fint hun syntes han formidler tekst.
Resultatet ble noe ingen av de tre forutså: Et givende og ganske uventet samarbeid. Som resulterte i 2018-utgivelsen «Et stille sted», innspilt med Kringkastingsorkesteret, og nå oppfølgeren «Et snev av evig».
– Det er så lett å gå i samme spor. Å oppdage noe nytt er så givende, sier Maj Britt Andersen, som kaller det nye samarbeidet «en gave». Lars Saabye Christensen sier på sin lavmælt inntrengende måte:
– Alt har en mening. Kanskje det var nå tiden var inne.
Bare visste det
Albumtittelen kom helt til slutt. Da de alle egentlig trodde sangene var i havn. Saabye Christensen kom på en ordsammensetning han ikke hadde sett før, men som virket så selvfølgelig da den dukket opp: «Et snev av evig».
– Jeg har sans for slike uttrykk, de er ofte musikalske, sier han til NTB.
Ute i Asker dukket disse ordene opp sammen med noen flere linjer – de forfatteren trengte for å utdype meningen – opp på eposten til musikerparet Maj Britt Andersen og Geir Holmsen.
Han gikk ned trappen til kjellerkontoret der han lager musikk. En stund etter gikk hun ned og sang inn den første utgaven av det som viste seg å bli tittellåten.
– Jeg hadde egentlig innstilt meg på at tittelen skulle bli «Kjærlighet ved siste blikk», enda en av de tingene som bare Lars kan si. Men da vi hadde sendt «Et snev av evig» tilbake til Lars, svarte han: «Dette er tittelen på platen».
Fredag 5. november utkommer den.
Inspirerende
– En roman tar tre år å skrive. Her kommer et resultat samme kveld. Den fremdriften, det tidsaspektet, er så inspirerende, sier Lars Saabye Christensen. Det er nå Geir Holmsen smiler litt og sier at han jobber videre i ukevis med melodiene, det er «hans romanskriving».
Komponisten setter seg ned tidlig hver morgen. Først med papir og blyant og viskelær, mens han hører ideene til melodier som en indre stemme og improviserer over inntrykket av teksten. Maj Britt kommer tidlig i prosessen ned og lager en demo, før ektemannen jobber videre med skissene til orkestreringen, etter hvert på data.
– Da går jeg mer inn i teksten og ser flere sider av den. Da kan det bli som med «Samling i bånn», der denne bunnen fikk meg til å tenke på de dype stemmene i orkesteret – obo, kontrabass, tuba, fagott, forklarer han om sine musikalske valg – som gir bredde og mangfold til sangene.
Koronainnspilling
Idealet er likevel det samme: Å lage en melodi som kan synges uten instrumenter.
– Det kan disse sangene, konstaterer komponisten.
Når Kringkastingsorkesteret på nytt er med i den musikalske kabalen, skal mye gå opp. Innspillingen foregikk i februar i år. Det er ikke så lett å huske – vi fortrenger lett – men på den tiden måtte alle mann og kvinner koronatestes. Hver morgen. Og bare 25 fikk sette hverandre stevne i Store Studio av gangen, med to meters avstand, så orkesteret måtte dele seg opp.
Kringkastingsorkestret hadde Ingar Heine Bergby som dirigent. Solister på albumet er Frida Fredrikke Waaler Wærvågen på cello, Daniela Reyes Holmsen – som altså er musikerparets datter – på akkordion, Ivar Anton Waagaard på flygel og Ingvild Habbestad på nøkkelharpe.