Carmen Villain under Ultimas «Ambient Afternoon» på Henie Onstad Kunstsenter.
Ellen Lund
En bærebjelke innen elektronisk musikk siden midten av 70-tallet
Nordens største samtidsmusikkfestival, Ultima, arrangeres for 31. gang i år med mer enn 50 arrangementer. Det som er en «ti dager lang feiring av mangfoldet av musikk og kunst skapt i vår tid» startet i forrige uke og foregår frem til og med lørdag, 25. september.
Festivalen foregår over hele Oslo, og på lørdag var ettermiddagen på Henie Onstad Kunstsenter viet musikksjangeren ambient. Det inkluderte både et foredrag av forfatter og redaktør Rob Young, og konsert med to artister som tilnærmer seg ambient-sjangeren på hvert sitt vis: Felicia Atkinson fra Frankrike og Oslo-baserte Carmen Villain.
«Ambient Afternoon»
Hva er egentlig denne sjangeren, der man ofte sier at tone og atmosfære står i sentrum, og ikke tradisjonell musikalsk struktur og rytme – og der «instrumentet» kan være alt fra steiner, eller bare «stillhet», til lyden av dypvannsreker?
Ambient-sjangeren har vært en bærebjelke innen elektronisk musikk helt siden Brian Eno utviklet konseptet midt på 70-tallet, ifølge arrangørene. Den har fungert som en brobygger mellom pop og mer klassisk orienterte musikkformer.
Den har også overlevd et utall musikalske omveltninger opp gjennom årene, og opplever ifølge festivalen for tiden en gjenoppblomstring, muligens fordi den tilbyr et trygt lydrom i pandemiens nedstengte verden.
Brian Eno innfører begrepet
Young tar for seg hovedtrekkene og de historiske øyeblikkene innen ambient-sjangeren, og illustrerer dem med musikalske eksempler og utdrag, men blant andre Erik Satiel John Cage, Orb, Laraaji og flere.
Han starter med Brian Eno i bakgrunnen, som var den første som tok i bruk begrepet.
Young forteller en historie fra midten av 1970-tallet om det tidligere Roxy Music-medlemmet som var lei av rockemusikken:
– Det var en gang han var veldig syk, lå hjemme i leiligheten sin og fikk besøk av venner som hjalp ham og var innom med ting til ham. En av dem hadde med en LP med italiensk barokk-musikk, som ble stående på i bakgrunnen mens han sov og våkna om hverandre og var ganske borte. I tillegg var det noe feil med stereoanlegget hans, som gjorde sitt til å påvirke musikken. I denne opplevelsen, har han fortalt i ettertid, fikk han en idé om musikk som noe annet, som noe som ikke nødvendvis treffer deg er fully in your face, sier Young, og legger til:
– Det ble triggeren for ham til å utforske lyder og det som etter hvert ble hans ambient-serie.
Hval-lyder selger til platinum
Men allerede før dette, ble et album kalt «Songs of the Humpback Whale» utgitt, og med det også det første noensinne, og eneste, platinum-selgende musikkalbumet bestående av naturlige lyder.
Albumet består nemlig utelukkende av lyder som knølhvalen lager. Det ble gitt ut i 1970 av Roger Payne.
Det ble en hit, ikke bare fordi det ble solgt i mange eksemplarer, men det har også blitt brukt som sampling av en rekke artister, som Kate Bush og Judy Collins – og i «Star Trek».
Det har også resultert i en symfony, tituelert «And God Created Great Whales».
Etter dette har lyder fra naturen blitt mye mer vanlig, blant annet fordi det har blitt mye enklere og billigere å skaffe dem, forteller Young.
Det konseptuelle utgangspunktet
En annen som har sørget for å bidra til utviklingen av ambient-sjangeren på et tidlig tidspunkt, er den eksperimentelle amerikanske komponisten John Cage.
– Han står nok for det originale ambient-stykket, sier Young.
Cage komponerte blant annet «4'33» i 1952, et musikalsk stykke uten en eneste tone, ofte omtalt som «Silent Piece».
– Selv om mange ofte omtaler det som dette, er det ikke det det er. Selv om han selv ikke lager noen lyder, er musikken lydene som er hørbare. Han ønsket å fange lydene som bare er der. Det blir som når man graver et hull. Hullet er stykket, men det som faller oppi er musikken.
– Dette kan sies å være det konseptuelle utgangspunktet for ambient, sier Young.
Tilnærmer seg sjangeren på ulike vis
Artisten og produsenten Carmen Villain spiller konsert etter foredraget der hun utforsker lydteksturer, sakteutviklende harmonier og stemninger, ledsaget av bilder fra tekstilkunstner Ida Aurora Høiklev Ribu.
Den franske artisten Félicia Atkinsons spiller etter henne, et live-sett bestående av elektroakustiske/MIDI-lyder, feltopptak, improvisert tekst, flygel og Fender Rhodes, som «sammen bygger et mentalt landskap av abstrakte og figurative fortellinger».
Ultimafestivalen arrangeres i dagene 15. til 25. september.