Sangene stilner hos de politiske partiene

I grålysningen 12. oktober 1953 gikk et ektepar fra Enerhaugbakken for å legge sine stemmer i valgurnen. På vei over Vaterlandsbrua oppdaget de en kurv som duppet i vannskorpa og i kurven fant de et nyfødt pikebarn, meg. Samme kveld viste de opptalte stemmene at Arbeiderpartiets Oscar Torp delte sangbok med halve Norge, mens de mer borgerlig oppbyggelige sangbøker og salmebøker fantes i den andre halve befolkningens bokhyller. Overraskelsen denne kvelden var at de rødeste kampsangene igjen lød med en styrke som førte tre kommunister inn i Stortinget, et soleklart eksempel på sangens kraft.

Min egen fremvoksende trang til sang førte meg som nykonfirmert ut i den store verden der scener og saler ble mitt hjem, der orkestre, dirigenter og medsolister ble min familie. Det er sangen som har gitt mening og retning i livet, på samme måte som i norsk politikk gjennom hele min levetid. Som nyslått pensjonist har jeg vendt tilbake til mitt hittebarndoms Oslo og har valgt å bruke min primadonna emerita-status til sangens fremme blant folk. Første oppgave har vært å følge med på partienes landsmøter i et aldri så lite forskningsprosjekt:

a) synges det fortsatt i partienes landsmøter – og hva?
b) om partiene selv er tyste, hva synges da for dem?  

Var alt bedre før? 

For å sammenlikne dagens praksis med fortiden må vi hente minnene om de gode gamle landsmøtedager da Ja, vi elsker ble avsunget i alle sine åtte vers, uten støttende tekst og i tre oktaver med tilhørende innslag av ters i partiet Høire. KrF dro opp konseptet samlebogen minutt for minutt lenge før NRK kom på ideen med sakte-tv. I SV har man identifisert venstre-rettroende fra høyre-avvikere på den hevede hånd under avsyngingen av Internasjonalen. Det er også kjent at LO i alle år uuttalt forutsetter Frihetens forpost blir sunget på ethvert Ap-møte av noe størrelse. 

Landsmøtesang 2023 

Godt i rute før våronna var Sp sedvanlig først ute med sitt landsmøte. Forsøket på å etablere den nye hiten Med hjerte for hele landet fikk bare de mest ihuga tillitsvalgte til å synge med. Men når landsmøtelyden synger Millom bakkar og berg kjenner senterpartistene seg virkelig hjemme og ikke et sete kan forbli tørt. 

SV måtte i år dele landsmøtehelg med SP, men kunne til gjengjeld lokke med lederskifte og eiegode Eva Weel Skram, hvis sanger av mange kan høres som den kunstneriske beskrivelsen av partiets gamle slagord «Barn og unge først». SV får sjelden nok sang og landsmøtesalens anarkister tok ansvar for at Ellinors vise fikk lyde som allsang. 

Høyre har byttet ut lysekronene i Sonja Henies hall med et ganske alminnelig hotell ved Oslo lufthavn der landsmøtet ble åpnet til lyden av Bare når det regner av prisbelønte Chris Holsten. Stjerneskuddet slo raskt i låta Slå hjerte, slå før han introduserte Erna som den virkelige stjerna. Høyrefolket har begrenset allsangen til førsteverset av nasjonalhymnen, men det skal dog berømmes at det ble klappet dannet på både en og tre og to og fire til Holstens blå toner. 

Venstre har virkelig forrykket både landsmøtesyklusen og sangens ubestridte plass. Partiet møttes til sin landsmøteliknende landskonferanse på Hell helgen etter påske. Vi må konstatere at allsangen har stilnet helt i kultur- og lærerpartiet Venstre. Likevel er kunsten representert med artisten ORBO, Ole Reinert Berg-Olsen, som i sin Road To Riches inspirerte venstrefolket til å prøve seg nok et valg etter at de brøt sperregrensen sist. 

Om partiets strateger hadde Prøysens På Hamar med slakt i tanke da valgte landsmøtested vites ikke, men heldigvis kan vi alltid stole på KrF. Partiet svikter aldri sangen og synger nu flere sanger på landsmøtet enn de har antall stortingsrepresentanter. KrF har til og med sin egen sang, og opptil flere akkompagnatører, i sine rekker.  I Ta vare på livet er det ufødte små, fattige i nød og visnede trær det bes for i pakt med det levende Ord. 

Rødt valgte å samles i Stavanger framfor på valen, ugudelig nok samme helg som KrF holdt landsmøte. Partiet samler delegater fra et rekordstort antall lokallag og har dermed sprengt alle budsjetter uten å ha rom for kunstneriske innslag. Rødt er gode på selvproletarisering og i mangel av sysselsatte kunstnere smeller de til med fem feiende fine og folkelige sanger fra Bella Ciao til Ola Tveiten. 

Fremskrittspartiet stilte hakket over Høyre i hotellstandard på Gardermoen siste weekend i april. Om allsangviljen følger høyre-venstre-akse er ikke sikkert, men også Frp tier. Men i sin rause 50-årsfeiring fikk partilederens kjøpekrøller svinge seg til både solosang, band, akrobater og DJ. 

Arbeiderpartiet flokket seg i LO-borgen Folkets hus og ble ønsket velkommen til tonene fra Dagny. Ap er partiet med orden rekkene, i alle fall når det gjelder program og forberedelser. Aps allsang ljomer fortsatt sterkt når de minnes sine døde partikamerater med De unge slekter, og Aps avsluttende versjon av Internasjonalen lyder på merkelig vis mer statsbærende enn Rødts og SVs noe mer rebelske versjon fra foregående landsmøteweekender.

Sist og minst møttes Miljøpartiet de grønne passende nok på en nedlagt flyplass. MDG er kanskje også det mest løfterike og på mange måter det nye Venstre innen sang. Partiet har gjennomført egne allsangmøter i lokallag og med en nestleder som er norgesmester i karaoke brukes fortrinnet aktivt i partibygging. At de grønne la landsmøtet sitt til Eurovisionhelga gav utslag utover vedtak om å søke EU-medlemskap. Mil etter mil og La det swinge fikk MDG-tilpasset tekst i allsangen, mens Loreens Euphoria fikk klinge uendret som en passende avslutning på landsmøtesesongen.

Med dette er analysen klar. Sangen minker i takt med økningen i sofavelgere. Hadde jeg visst hvordan det stod til, ville jeg kommet adskillig tidligere tilbake til moderlandet. Riktignok gir partiene jobb til artister som er villige til å gi tonefølge til den knusktørre lyden av resolusjonsbehandling og vedtekter som endres med to tredels flertall i aktiv votering. Min innstendige bønn og håb er at partisangbøkene finnes frem igjen. Kan hende partiene ønsker å oppdatere sitt repertoar, så trykk da nye sangbøker foran valget i 2025. Øvelse gjør mester. Som et tilskudd til partisangen og i et forsøk på å gjenopplive partienes sjel er partiene herved innkalt til første tverrpolitiske sangøvelse i Arendal 17. august. Vi synges.   

Daisy Bakken, primadonna emerita.

Daisy Bakken er et pseudonym. Samtiden kjenner forfatterens identitet.