– Var påskehistorien en episode av «Game of Thrones» eller «Ringenes Herre» hadde vi hyllet den

– Hadde påskehistorien vært en episode av «Game of Thrones» eller «Ringenes Herre» hadde vi hyllet den. Derfor var det nødvendig å skrelle bort alle overnaturlige assosiasjoner og se på selve historien – og hva den prøver å si, svarer Chris Slettvoll, låtskriver og gitarist i Elsk:

– Mange har stilt seg spørsmålet, hvorfor måtte Jesus dø? Hva sier det om Gud? Alt vi lærer fra vi er små kommer på en måte i veien her, enten man liker eller ikke liker kirka. Ryggsekken denne historien får bare i lys av å være «kristen» gjør at vi stiller helt andre krav til den enn til en hvilken som helst annen historie.

Slettvoll utgjør Elsk sammen med Kim Lie og Aleksander Emilsen, samt produsentene Mikal Reinvik og Aksel Bakke.

Ble likvidert

Da Chris Slettvoll gikk i sving med å se på påskehistorien, ble det for ham «helt logisk» at Jesus måtte dø.

– For dette er en likvidering. Akkurat som vi igjennom hele historien har sett at mennesker som reiser seg opp mot undertrykking har måtte betale for det, enten det er Nelson Mandela eller Martin Luther King. Når man presser dem med makta hardt nok, har det også konsekvenser den dag i dag. Av den grunn er historien både aktuell og relevant uavhengig av hvilken tro, legning, eller farge man har, for det er noe dypt menneskelig over det, sier Slettvoll.

Elsks påskemusikk er nå høre på plateutgivelsen «Hjertet æ bar», som er musikk skrevet til en påskeforestilling forankret i Kirkens Bymisjon Nordland. Den var å se i Stormen konserthus i hjembyen Bodø i 2019, og skulle vært satt opp på ny både påsken 2020 og i år – men måtte koronaavlyses.

I stedet fikk Elsk tidligere i år platekontrakt med Kirkelig Kulturverksted – for å gi ut musikken som spenner fra såre viseballader til tung rock. Tekstene handler om mennesker av i dag som opplever elementer fra påskens drama på egen kropp: Hyllest, svik, utstøtelse, nederlag, smerte og død, og der påskens budskap anes mer mellom linjene enn i selve teksten.

Håp for alle

Chris Slettvoll forteller engasjert om hvordan påskehistorien er første gang historien om Gud fortelles fra offerets ståsted – ikke fra seierherrens.

– Her er en historie om en Gud som taper og lider, som smerten, ensomheten, og de tøffe takene vi alle står i. En Gud for de undertrykte. Nettopp derfor må vi løfte blikket litt og se på hva kirkens rolle bør være i samfunnet. Utenfor Norge har homofiles rettigheter, fattigdom og rasisme vært saker enkelte kirker har kjempa for lenge. Vi har heldigvis kommet etter i Norge, sier han, og kaller Jesus «en radikal rebell».

– Karakteren Jesus kjempa for hedningene, hora, tollerne og de spedalske som samfunnet og religiøse ledere hadde brennmerka. Han tok et oppgjør med dette. At om det finnes en Gud, så er det en gud for alle, ikke bare de vellykka og ressurssterke, sier Slettvoll – som påpeker hvordan vi i vår tid tar menneskerettigheter nesten for gitt i vår del av verden.

– Disse perspektivene er ikke tilfeldige, mange har kjempa for dette med livet som innsats. Noe av det kan vi tilskrive påskehistorien – og en som kjempet for et håp for alle.

Slutter ved døden

Kirkelig Kulturverksted utgir både «Hjertet æ bar» og en annen påskemusikkplate, kalt «Hymns of Compassion» – der pianisten Øyvind Kristiansen og trompetisten Jonas Kilmork Vemøy improviserer over kjente salmer knyttet til høytiden, og tar dem inn i et elektronisk landskap. Beate S. Lech, Marthe Haaland Wang og Mahsa Vahdat er å høre på hvert sitt spor.

De to utgivelsene har begge til felles at de slutter ved død.

– Begge disse platene er derfor pasjonsplater. Oppstandelsen, som ifølge evangeliene skjedde 1. påskedag, er utelatt her – slik det også var tilfelle i de gamle, klassiske pasjonene av de store komponistene som Schütz, Bach og Händel, sier KKV-sjef Erik Hillestad, produsenten bak begge album, og setter påskeskapet på plass:

– Etter tradisjonen er tiden frem til og med påskeaften pasjonstiden, mens den egentlige påskefesten begynner 1. påskedag og varer til Kristi himmelfartsdag, påpeker prestesønnen Hillestad, som legger til:

– Men i folkelig oppfatning i vår tid er hele fortellingen fra inntoget i Jerusalem på Palmesøndag til og med oppstandelsen forstått som påskefortellingen. Det er derfor vi i vår tid kaller den uken vi har skolefri for påskeuken.

Tid for ettertanke

Påskefeiringen har gjennom århundrene frembragt svært mye god musikk, klassiske verk som pasjoner og kantater, men også salmemelodier som mange kjenner, men som færre bruker aktivt i dag, ifølge Hillestad.

– Tradisjonelt har «Den stille uke», fra Palmesøndag til 1. påskedag, rommet ettertenksomhet og en tankenes deltakelse i det underliggende dramaet fra Jesu lidelseshistorie. Men i nyere tid har krimlesning, skigåing og marsipan blitt mer fremtredende i det kollektive ritualet vårt her til lands. I motsetning til julen, hvor de fleste forholder seg noe til den religiøse dimensjonen ved feiringen, er det mange som ikke tenker så mye på hvorfor vi har skjærtorsdag og langfredag, sier Hillestad – før han fortrøstningsfullt tilføyer:

– Likevel vet nok de fleste hva påskeukens undertekst innebærer.