– Målet er å spille i alle norske kommuner

– Klart de er ulike, men ikke nødvendigvis med så stor margin. I Førde likte folk veldig godt å drikke og ikke følge med, mens to timer nord i Nordfjordeid likte folk å drikke og følge med, fastslår Aslak Rossehaug, som er artisten Rossmans borgerlige navn.

– De brune pubene rundt om er stort sett like hvor folk er helst vant til å høre en trubadur spille velkjente sanger. På kafeer kan folk være litt for sjenerte til å slå seg løs, sier karen bak «Kjæreste på Jæren».

Rossman er fra Karmøy, men har slått seg ned i Oslo. Derfra planlegger hans sine fremstøt mot norske kommuner – med et uttalt mål: Å spille i så mange av dem som mulig.

– Ganske stort

Han begynte i fjor sommer. Det var ut på tur, alene, som duo, trio eller med fullt rockeband. Og han fortsatte i år, med en bobil som den berømmelige «turnébussen».

– Jeg har nok et veldig lite klimaavtrykk sammenlignet med andre artister som flyr rundt overalt, men jeg var nødt til å ha bobil for å kunne overleve i et slikt prosjekt. I sommer spilte jeg 46 konserter. Det resulterte i at jeg nå har spilt i 86 av 356 kommuner, teller Rossman opp – og tror han vil runde 100 innen 2021 er omme. Men hvordan kom han frem til dette dogmet?

– Jeg hadde en sterkt iver til å gjøre noe annerledes, og jeg ville veldig gjerne få ut musikken min til folk. Jeg har aldri vært den beste til å sitte bak skjermen for å jobbe med mailer og presse for å få listinger på radio, spillelister og slike ting. Så jeg tenkte at hvis jeg holder én konsert i hver eneste kommune, blir det jo et ganske stort publikum etter hvert, sier Rossman:

– Jeg farter så mye jeg kan rundt i alle krinker og kroker i Norge for å oppleve landet, møte menneskene og dele min musikk med alle som måtte ville høre. Eller som tilfeldigvis skulle ut og spise – men så var det plutselig konsert der!

Spilt for to og fire

Det har vært en travel sommer for Rossman, som har punktert dekket to ganger, spilt flere konserter for et publikum på mellom to og fire mann, og møtt «utrolig mange fine ildsjeler som driver utrolig flotte kafeer, restauranter og puber».

– Jeg har lært at det er ikke så viktig om du er langt ut på bygda eller midt i byen, men hvis du treffer på riktig person som er sporty nok til å arrangere konsert så kan du få det riktig så bra. En ildsjel på landet med kulturinteresse kan samle fullt hus selv om ingen har hørt om meg. Treffer du i motsetning på en slappfisk som viser lite engasjement, så blir det som regel litt slappere oppmøte, deler han sin turnéerfaring.

Men nå venter neste prosjekt: Albumslipp av «Akkurat passe ødelagt», som han rakk å spille inn i fjor i Athletic Sound-studioet i Halden og ABC Studio i Etne. Den utkommer 3. september, med slippkonsert på John Dee i Oslo 11. september

– Alle er litt ødelagt

– Mange av mine tekster handler om å gå i motbakke og å slite med å få til livet. Moralen er at slik har vi det alle – vi er alle litt ødelagte og det er kanskje bare en fordel å være akkurat passe ødelagt? funderer han, og sier at selv om det kan være en negativ tone i tekstene, er det likevel alltid glimt i øyet.

– Jeg prøver å ha et avslappet forhold til nederlag, for det hjelper uansett ikke å grave seg ned i det. Da synes jeg det er bedre å få på litt humor og gjøre det beste ut av det. Går det ikke i dag så kan man alltids prøve igjen i morgen!

Han crowdfundet fjorårets konsertstart med følgende karakteristikk av seg selv: «Artisten som den litt rare tanten din elsker, men som også din lillebror har plakater av på veggene».

Der stilte han tre krav til dem som ville ha ham dit for å holde konsert: Den måtte være offentlig, elektrisk – altså at de kunne koble seg til strøm, og måtte være på minimum en halvtime. Konsert- og kommunegrensebilder deler han på Instagram. Det viktigste han har lært etter ett års virksomhet? Uten å blunke kommer det:

– At musikkinteresserte finnes overalt, og hvis du kommer i kontakt med dem får du de beste opplevelsene.