– Noe mangler, sier en publikummer

Forskerne har tatt for seg hvordan fire 2020-festivaler ble gjort heldigitale – og hva publikum syntes.

Mye ble borte i de strømmevariantene av publikumstilbudet deres, oppsummerer Ballade.

– En hovedkonklusjon er at de digitale festivalgjengerne opplever dette som noe helt annet enn en vanlig festival og at de savnet det sosiale, sier en av forskerne bak rapporten, professor Roel Puijk.

Han jobber ved Høgskolen i Innlandet, som sammen med forskere fra Telemarksforskning tok for seg hvordan det gikk da noen norske festivaler laget digitale pandemi-tilbud i fjor vår og sommer i en forstudie som skal følges opp videre.

I rapporten skriver Puijk og de to andre forskerne om hvordan flere ser på strømmearrangementene som en erstatning – det var tross alt bedre å produsere noe, enn å avlyse helt. Pujik, som er professor i film- og fjernsynsvitenskap, beskriver strømminger som beholdt mye av karakteren til en sceneopptreden – uten mange visuelle hjelpemidler.

En publikummer beskriver det typisk slik: «Når det skjer digitalt, er det et element som mangler, men det fungerer. Det er også en opplevelse som er positiv for meg, selv om det er i en annen form».

Ballade skriver at studien viser at antallet publikummere var betydelig lavere enn normalt, og publikum var blandet i sin mottakelse av tilbudet. Alt i alt tyder funnene på at publikum mener at de digitale festivalene ikke kan sammenlignes med en fysisk festival.

De fire festivalene som ble studert var Amandusfestivalen og Digitale festspel (Dei nynorske festspela), som begge ble gjort heldigitale, samt Peer Gynt-stevnet og Litteraturdagane i Vinje, som kombinerte fysisk oppmøte med digital formidling.