Stjernene snakker ut om publikumssavnet – mens de opptrer på ny digital jazzfestival

Tord Gustavsen, kjent for sin meditative musikk, sier at selv om den tvungne nedstengningen var smertefull og voldsom, appellerte den likevel til ham på et vis.

– Jeg liker når det går saktere og når man virkelig går dypt ned i å tenke på ting.

Eivind Aarset, den verdenskjente jazzgitaristen og komponisten, trodde han kom til å savne å være på turné hele tiden – men fant ut at det gjorde han ikke.

– Jeg satte virkelig pris på denne tiden hvor jeg ikke er på turné. Det er ikke det at jeg ikke liker å reise og turnere, men jeg savner ikke reisedelen. Det tar enormt mye energi, og selv om jeg ikke tenker på det når det pågår, har denne tiden gjort at jeg har blitt veldig avslappet.

Arild Andersen, som har vært redningen for flere av koronatidens nedskalerte festivaler, medgir at man «blir litt, som Lillebjørn Nilsen sier, sjømann på land om det ikke er noen turneer». Men det er blitt yngre med årene.

– Ikke på grunn av alderen, men på grunn av reisingen på flyplassene.

Utsagnene faller i en intervjuserie med musikkviteren Audun Vinger, foretatt da 15 av Norges fremste jazzartister medvirket i Norges første virtuelle jazzfestival, Jazz fra Sentralen , som har premiere 26. august

Mye overskudd

Aarset, Andersen og Gustavsen stilte opp med sine respektive band, i likhet med størrelser som Hedvig Mollestad, Nils Petter Molvær, Beate S. Lech, Ketil Bjørnstad, Silje Nergaard, Mats Eilertsen, Mathias Eick, Bendik Hofseth, Ståle Storløkken med Elephant9, Bugge Wesseltoft, Trygve Seim og Gard Nilssen.

– Alle hadde ekstremt mye overskudd da de stilte på scenen på Sentralen for å gjøre konsertopptakene i mai og juni. Omtrent halvparten hadde ikke spilt konsert på tre måneder da, sier Christer Falck, som hadde ideen til den virtuelle jazzfestivalen – og var nærmest eneste tilskuer i marmorsalen under innspillingene.

– Et av de mest minnerike øyeblikkene var rett før Ketil Bjørnstad gikk på scenen. Han sa «jeg tar det litt rolig i dag og spiller en litt nedpå konsert». Etter 30 minutter begynte han å ta skikkelig av, og deler av konserten er noe av det tøffeste jeg har sett han har gjort – fra meditasjonsmusikk til boogie woogie, Chick Corea og Keith Jarrett i skjønn forening, røper Falck overfor NTB.

Her for å bli

Strømmekonsertene ble en livbøye for mange, både artister og publikummere, i den første koronatiden. Men selv om undersøkelser viser at noen går litt lei, tror Falck derimot de er kommet for å bli.

– Det vil ta lang tid før strømming blir lønnsomt og bærekraftig, men å kunne tilby folk en god konsertopplevelse hjemme i stua, enten fordi de bor på motsatt side av landet eller ikke kan gå på konsert på grunn av sykehusopphold, angst for folkemasser eller hva det enn skal være, er nok en god del av fremtidens Musikk-Norge, sier Falck.

Jazz fra Sentralen-festivalen kan oppleves både som enkeltkonserter, eller man kan kjøpe et «pass» som gjelder alle 15 konserter – med tilhørende intervjuer. Og artistintervjuene foregår både på norsk og engelsk, for Christer Falck planlegger å bruke geoblock og tilby den til jazzfestivaler og klubber over hele verden i høst.

– Norsk jazz er en av landets største musikalske eksportartikler, på lik linje med svartmetall og tropisk house. Jeg har vært i kontakt med arrangører både i Europa og Asia som er interesserte, sier han.

– Kreative folk

Men de norske jazzstjernene er relativt samstemt i at de savner publikummet sitt.

– Å spille alene kun på nett er ganske brutalt for oss som har prøvd. Vi har vært bortskjemte med øyekontakt og den menneskelige responsen ved å spille, sier Mats Eilertsen, mens Ketil Bjørnstad løfter frem at den menneskelige faktoren – det som skjer under en konsert der tilhører og utøver blir like viktige.

– De gir hverandre mye tilbake. De skaper en helt spesiell form for stillhet. Noen ganger blir man andektig på podiet og kan skape helt ekstraordinære ting, og andre ganger merker man at de kjeder seg og da må man finne på noe annet, sier han.

Bendik Hofseth sier han savnet både det å øve og spille med andre, og fremføre det, ikke minst.

– Det er når man prøver musikken for publikum at musikken formes og blir organisk, mener Hofseth. Kollega Silje Nergaard synes likevel en digital festival er en fin måte å opptre på.

– Musikere er heldigvis kreative folk, og ikke så sutrete av seg, så de fleste prøver å finne andre løsninger.

Ståle Storløkken i Elephant9 er imidlertid alene om å fastslå:

– Vi har en sånn drive innad i trioen at vi glemmer det som er utenfor der uansett.