Kajsa Balto (32) er en ny stemme ut på samisk, og slipper andrealbumet «Buot Eallá» – som betyr «naturen lever».
Ny samisk stemme går popveien for å gjøre musikken mer tilgjengelig
– Jeg lager den musikken som kommer til meg. Familiebakgrunnen min er drivkraften, dette prosjektet er selvterapeutisk. Og så er det hyggelig om noen vil høre, sier Kajsa Balto til NTB.
For hun er oppvokst i Oslo, hoppet inn og ut av samisk identitet i oppveksten, og kan takke sin stae far for at hun forstår nordsamisk.
– Han ga aldri opp det samiske språket. Han snakket samisk og joiket til meg, jeg svarte på norsk. Nå som jeg selv er mamma skjønner jeg hvor vanskelig det er å insistere på samisk når man ikke har en arena rundt seg for å bruke språket, sier Balto – og røper at hun har en ettåring som joiker i huset.
Jeg ville at musikken skulle oppleves som relevant og forståelig også for dem som ikke forstår ordene.
Kvartett
Nå synger hun på samisk for å gjøre sitt for språket og kulturen, og sier «det krever en innsats for å holde det levende». Men det var ikke derfor hun begynte med musikk.
– Jeg begynte å spille med vennene mine! Vi gikk på musikklinjen sammen, sier hun om samspillet med de ikke-samiske musikerne som har vart lenge etterpå – med Ragnhild Tronsmo Haugland på cello, David Aleksander Sjølie på gitar og Karoline Bjørhei på trommer.
Kajsa Balto skriver musikken, og henter inspirasjon fra samiske tradisjoner – ikke minst slektsjoiker fra farens familie. Tanten som bor i Karasjok har skrevet dem – samt joiker fra området – ned og var viktig i Kajsas musikalske prosjekt.
Produsenten Jakop Janssønn er også samisk, og hjalp ifølge Balto med å forme et sound som ble ganske poppreget.
– Jeg ville at musikken skulle oppleves som relevant og forståelig også for dem som ikke forstår ordene.
Formidle glede
Kajsa Balto debuterte i 2017 med albumet «Sámi sohka», samisk slekt. I mellomtiden har hun deltatt på Riksscenens mentorprogram under ledelse av Georg Buljo, og mottok tidligere i år Sametingets arbeidsstipend for yngre nyetablerte kunstnere. Nå første uken i mai er det klart for andreplaten «Buot Eallá».
– «Alt lever» er tittelen, som bygger på gammel, samisk tro på at alt i naturen har sjel. Det ble den røde tråden gjennom sangene. Samisk er et utrolig vakkert språk i både lyder og formuleringer. Det er så mange ord som ikke finnes på norsk, som naturbeskrivelser, sier Balto, som har livestrømmet slippkonsert fra Riksscenen torsdag.
Som synger om naturen, om rådene fra sine forfedre om ikke å bruke flere ressurser enn det du selv trenger. Om at trær er forbundet med menneskene gjennom luften vi puster i. At man må kjempe for den siste rene villmark, den siste rene fjord.
Kajsa Balto sier hun har stor beundring for samiske kunstnere med et aktivistisk utgangspunkt, men påpeker at det ikke er drivkraften bak hennes uttrykksbehov.
– Jeg vil formidle glede og stolthet over min bakgrunn, min kultur. Det er så mye spennende i samiske skikker. Jeg blir ofte overrasket over hvor lite folk vet om det.
Kuratert liste
Hun sirkler tilbake til familien i intervjuet. For albumet byr også på tre personjoiker. På den ene joiker hun oldemoren, som det heter om fremførelsen av slike joiker.
– Jeg kjente henne ikke, men vokste opp med joiken hennes. En personjoik fortsetter å leve etter at du er borte. Derfor føler jeg at jeg vet hvem hun var, for minnene lever, sier Kajsa Balto, som også har tatt med en joik til faren, som hans bror skrev.
Det er så mye spennende i samiske skikker. Jeg blir ofte overrasket over hvor lite folk vet om det.
– Pappa har laget en personjoik til meg, men den er ikke med på platen – for jeg kan ikke joike meg selv! ler hun, men legger til, mer alvorlig:
– Det er kanskje også en grunn til at jeg vil videreformidle dette, så mine barn skal ha noe etter meg.
Selv hentet hun inspirasjon fra en onkel som ga ut joikeskive på 1980-tallet, Piera Balto. Idag blomstrer det i samisk musikkliv, mener Kajsa Balto – som ble spurt om å kuratere en liste med samisk musikk for NPS Music på Spotify.
– Det var deres første offisielle, samiske liste. Jeg fikk plukke ut låter, og har både tatt med tradisjonsjoik og crossover, klassikere og nye sanger. Det er viktig at flere blir synlige, og får flere avspillinger. Lyttere kommer ikke av seg selv, og jeg oppdaget for eksempel at en rekke samiske artister ikke hadde verifisert artistprofilen sin på Spotify.