– Når tekst møter musikk vil jeg at 1 pluss 1 skal bli 3

Lars Martin Myhre har en musikkarriere preget av lange samarbeider med sterke krefter. Nå feirer han 160-årsjubileum.

– En av fordelene med å bli godt voksen, er at det er jubileum hvert år. Jeg er ikke egentlig noen stor jubileumsfeirer, men da jeg begynte å telle opp, så jeg dette, sier Myhre – og viser til følgende rekke:

– Én ting er at jeg har holdt på med musikk på heltid i 45 år. Det er 35 år siden første plate med Arild Nyquist, 35 år siden min egen første plate, og 25 år siden «Noen ganger er det all right», som ble ganske berømt, sier han om det smått legendariske Odd Børretzen-samarbeidet.

– Og så er det 20 år siden jeg begynte samarbeidet med Ingvar Hovland, så det blir 160 år til sammen, det!

Noter uten kaffeflekk

Det var ikke hans idé å markere disse assorterte jubileene. Men Norsk Noteservice tok kontakt med forslag om at han skulle gi ut en notebok, og det likte musikkveteranen tanken på.

– Jeg får stadig spørsmål fra folk, mailer og meldinger i sosiale medier, om noter til den eller den sangen. Og så har jeg sendt dem noen kladder, fra studio med kaffeflekker og en liten, privat beskjed til trommeslageren, liksom.

Det var da Lars Martin Myhre foreslo at det skulle være 45 låter – for å representere årene han hadde holdt på. Han lot publikummet sitt være med på å bestemme utvalget.

– Det ble både plate – en trippel CD – og notebok, begge med tittelen «45 sanger fra 45 år», sier Myhre, men må medgi at det egentlig ble 46 på platen.

– Jeg bare måtte ha med «Hvis jeg var Gud fader» som en introduksjon til avdelingen med mitt samarbeid med Odd, sier han om låten der Børretzen sitter og nynner og er Gud. Den har aldri vært utgitt fysisk før.

Visen som kunstform

Lars Martin Myhre kaller seg komponist, der han lager musikk til andres tekster. Poeten Hovland har sagt om makkeren at han er genuint opptatt av visen som kunstform og av å presentere viser som kan berøre.

– Jeg har alltid vært opptatt av at i møtet mellom tekst og musikk vil jeg at 1 og 1 skal bli 3; at det skjer noe i det møtet som gjør at resultatet blir større. I all ubeskjedenhet har jeg fått det til iblant, sier Myhre til NTB.

Han liker lange samarbeid. Et par tiår minst. Han og Børretzens varte i 31 år. Musikerne på platen har fulgt ham lenge – det var for eksempel Lars Martin Myhre som ga bassisten hans første bass (han var lillebroren til dama).

– Jeg har alltid vært musikkmannen og bakmannen og sidemannen, medgir han gjerne, og legger tørt til:

– Når du kom hjem fra en dag med Odd Børretzen, var ikke det første du tenker på å skrive en tekst selv.

Lydteknikerlist

Det har vært en lang reise for Lars Martin Myhre. Han startet som førstereisgutt med å spille jazz, han har dirigert storband, og skriver fortsatt timelange verk – som er viet elementene, der luft og vann er på plate, og nå vil ta fatt i jord og ild.

Å synge selv var noe som satt langt inne – selv om det var å se foreldrene synge i festlig lag som gjorde at musikkgleden ble vekket i ham som fireåring.

– På 1990-tallet laget jeg plater med Odd Børretzen, med Nyquist, jeg skrev verk der Kjersti Holmen og Bjørn Floberg resiterte. Så tenkte jeg å lage en plate med vanlige sanger – med vers og refreng – og la mine favorittsangere synge dem. Jeg hadde en suveren lineup, minnes han.

– Jeg gikk i studio og spilte inn en demo så artistene skulle få lært seg sangene, og så kommer det fra lydteknikerlegenden Per Sveinson: «Du Myhre, du får synge sjøl, det er da det blir personlig». Jeg hadde ikke mot til å si imot en klok totning, så resultatet ble «10 sanger», som utkom i 2001 og var den første platen jeg sang på selv.

Ikke iscenesatt

Nå har Lars Martin Myhre akkurat sluppet en julesang fra den brune hjørnekafeen, kalt «Det er jul» – i selskap med Frelsesarmeens blåsere og med tekst av Ingvar Hovland.

– Å jobbe sammen med ham har vært frigjørende. Vi er ganske like, vi kjenner hverandre godt, og jeg kommer med mine ideer til ham. Når vi er i mål med en sang, så synes jeg den «er meg» og han synes den «er seg». Det er viktig: For meg så er ikke viser en musikkform eller en -sjanger. Det er en kunstform. En visesanger er ikke iscenesatt. Når jeg går på scenen er det som meg, jeg spiller ikke en rolle. Sangene er et uttrykk for det jeg mener og står for, sier han – og legger litt skjevt til:

– Det er meningsløst at jeg skal synge, om det ikke handlet om å uttrykke noe personlig, noe som er mitt, når det finnes andre med en helt annen kvalitet på det vokale.

Har så mange historier fra veien at han tror det må bli bok – eller blogg

Lars Martin Myhre bare ler når han blir spurt om gode historier fra landeveien.

– Noteservice spurte om jeg kunne skrive noen anekdoter om sangene. Jeg begynte, til jeg innså at det ville bli syv bind. Det er så mange historier! Det må jeg få skrevet ned en gang, enten det blir bok eller som en blogg, sier han og byr på en historie.

Den skriver seg fra samarbeidet med Arild Nyquist. Sangene ble ikke spilt på radioen – av det Lars Martin Myhre kaller «en ganske opplagt grunn»:

– Det var alltid banning i tekstene hans! Ingen turte å spille ham på NRK for da ringte halve Vestlandet.

Da Myhre skulle gjøre den siste platen sammen med dikteren, tok han med Nyquists gamle tekst «Blymandag blues», som han satte musikk til.

– «Ååå, helvetes mandag. Helvetes snørr. Livet er for jævlig og verden no gørr» gikk refrenget. Jeg visste at den ikke ville bli spilt på radio – helt til de i NRK Hordaland fikk problemer med overføringen av morgenandakten en mandag. Det ble helt stille, de sa «vi har litt tekniske problemer, så vi hygger oss med dikter Arild Nyquist så lenge». Og så setter de på «Blymandag blues», helt tilfeldig valgt!

Fakta / Lars Martin Myhre

* Artist, musiker, komponist, produsent f. 1956 i Tønsberg

* Startet med jazz, fortsatte med storband, musikal, film, teater, store verk og viser.

* I 1981 startet samarbeidet med Odd Børretzen, som skrev tekster til musikk komponert av Myhre, noe som resulterte i sangen «Noen ganger er det all right» allerede i 1984 – men først innspilt på plate i 1995 til stor suksess. Totalt vanket det fire Spellemannpriser og en nominasjon på duoen.

* Ble Spellemann-nominert i åpen klasse for innspillingen av «Hysj» (1997), viet elementet vann og med tekst av Gro Dahle.

* Har også samarbeidet med Arild Nyquist (fra 1984) i Trio Tre, og siden 2000 med Ingvar Hovland, ikke minst om det evige «Kårner Kafe»-plateprosjektet.

* Ble i 2017 tildelt Alf Prøysens Ærespris.