– Jeg er ferdig med å være selvkritisk

Det laget hun sang om, «Tsunami», der hun synger om ham som bare drømte om en fredelig strand – og i stedet fikk en hel tsunami.

– Jeg har hørt jeg er en tsunami selv iblant. Jeg bare skyller over folk og så begriper jeg ikke hvorfor de ikke svarer, ler hun en solfylt sommerdag i et tilsynelatende normalt Oslo.

Selv kom Emilie Nicolas seg velberget gjennom de første dramatiske koronamånedene, men hun lider med verden og bransjen.

– Det eneste fine som kommer av dette er at vi innser at vi ikke kan ha alt hele tiden, tror hun.

Foto

«Let Her Breathe» er tredjeplaten til Emilie Nicolas. Foto: Presse

Savner klemmer

For Emilie Nicolas er glad i å være hjemme. Hun drar heller på hytta enn til Thailand, og forklarer hvordan hun i «sine mørkeste stunder» tenkte det ikke gjorde så mye om man ikke fikk reise.

– Jeg har ikke behov for å reise. Det var mer trist ikke å få klemme moren og faren min.

Hennes egen plateinnspilling var midt i innspurten da koronaen stengte samfunnet. De tok seg to uker fri før de dro i gang: Emilie Nicolas og fetteren Thomas Kongshavn, i hans og Seeb-guttas lille studio midt i Oslo, i et helt nytt samarbeid der også Ole Torjus Hofvind kom til.

– Jeg trengte noen som kunne holde i prosjektet, og da ble det fetteren min. Han har glad musikk, og det tiltrakk meg nå. Det eneste vi har gjort sammen tidligere er to låter med Karpe.

Vekk med alvor

Begge de to foregående albumene fikk dobbelt opp med Spellemannpriser. La det listen høyere for henne selv når hun skulle i gang igjen?

– Lenge før dette var jeg blitt opptatt av å lage gøy musikk. Leken musikk! Jeg la vekk følelsen av at det skal være så «alvorlig» for at det skal være bra, oppsummerer Emilie Nicolas hvordan hun fant sitt nye musikalske landskap.

– Jeg føler at jeg er gøy og glad nå. For jeg kan bli urolig og stresset. Det føles som jeg har lært å bryte ut av noe jeg egentlig ikke er. Nei, du kan ikke planlegge å ha det gøy. Men du kan bestemme deg for det, og det trodde jeg kanskje ikke var mulig før.

Hun mener mye også handler om musikken man hører på når man begynner å skrive eget. For hennes del Burna Boy og H.E.R.

– Kan du ta med deg noe videre og gjøre det til ditt eget? Det handler om å «låne pent», lære deg det ordentlig og bruke det med respekt – ikke bare ta noe, funderer hun og konstaterer at vi er «som svamper».

Det føles som jeg har lært å bryte ut av noe jeg egentlig ikke er

– Egentlig er det litt slump, det som kommer. Du må være åpen. Jeg tenker litt slik: «Jeg har lyst til å bevege meg, får dette meg til å ville det?» når jeg har en idé eller skisse til en låt.

Opp av stolene

Hun kommer med rene programerklæringen om «Let It Breathe», som kommer denne uken og er etterlengtet – også av anmeldere som har priset singlene hun har sluppet løs i forkant.

– Nå har jeg laget musikk man kan drikke vin til – nå vil jeg ha dem opp av stolene!

Emilie Nicolas elsker nemlig å danse. Men det var en prosess å komme dit hun er i dag.

– Før var jeg livredd, helt ute å kjøre. Jeg var ikke i en heldig situasjon i livet da jeg laget andreplaten. Det ble veldig mye. Nå føler jeg meg mye mer komfortabel. Jeg mener jeg er en «jo, jeg tør»-person – og nå er jeg det. Jeg er slik jeg synes jeg skal være.

Nå har jeg laget musikk man kan drikke vin til

Hun funderer på om det er en kombinasjon av alder og erfaring; Nicolas kan notere seg for å ha rundet 32 år.

Selvsensuren borte

– Jeg har mer selvtillit, jeg er ikke redd for å skuffe noen. Å synge det jeg vil er det beste jeg kan gjøre for meg selv. Selvsensuren har fordampet, sier Emilie Nicolas, og røper at «det finnes filmer av meg som danser til min egen musikk». Hun lover å dele dem med fansen, og erklærer:

– Jeg er ferdig med å være selvkritisk.

Typisk nok snakker hun i neste øyeblikk om at hun savner friheten til å være artist og tilbaketrukket.

– Jeg vil helst ikke vite noe om de artistene jeg selv liker. Jeg leser Agnar Mykle nå, og man blir jo nysgjerrig. Men hva når det krasjer mellom hvem de er og det de skriver? Kanskje det er dét albumtittelen betyr – at jeg vil ha en pause?

Frasen «Let Her Breathe» dukker opp i siste spor på platen, den melankolske «No Humans», som egentlig handler om moder jord. Pusterommet gjelder henne selv også.

– Man har et behov for å vise hvem man er, samtidig som jeg er veldig glad i å holde litt igjen. Og dem som hører på musikken min, vil neppe forsvinne om jeg ikke oppdaterer sosiale medier daglig, funderer Nicolas seg fram før hun konkluderer:

– Jo mer jeg åpner opp, jo mer hjelper det.